Aftonbladet: H&M lover å gjenvinne klær – mange plagg ender sine dager på dynga i Afrika

Natur og miljø: Det er Aftonbladet som har gransket klesinnsamlingen til H&M, som er et sentralt ledd i selskapets arbeid for å innføre sirkulærøkonomi. Her kan brukte klær av alle typer leveres inn. H&M skriver på sine hjemmesider at de enten selger klærne som bruktklær, sørger for at de blir gjenbrukt til andre formål, eller resirkulerer dem.

Avisa leverte ti plagg til gjenvinning i ulike H&M-butikker i Stockholm. De festet såkalte airtags på dem for å kunne spore hvor de havnet, og antok at i alle fall noen av dem kom til å bli solgt på nytt i Sverige. Det skjedde imidlertid ikke. Noen uker senere var klærne på ulike sorteringsanlegg i Tyskland, og derfra havnet noen plagg til og med i Romania.

Flere av plaggene ble sporet til dumpingsplasser i fattige land. Eksporten av klær fra Europa forårsaker store miljøproblemer, og risikerer dessuten å utkonkurrere innenlandsk produksjon. Klærne Aftonbladet leverte inn var kjøpt på bruktbutikker i Stockholm og var i god stand. H&M solgte dem videre til mellomledd som sorterer og eksporterer brukte klær.

– Man sier at de tidligere eierne har gått bort. Og jeg antar at det stemmer. Hvorfor skulle de ellers ville kvitte seg med alle disse tingene, spør selgeren Edgar Kouton mens han viser et plagg som øyensynlig er helt nytt.

– Jeg kjøper søppel. Man sender søppel til oss. Jeg vil si: Vær så snill, slutt å sende alt dette.

Også Ghana mottar mange klesplagg fra deg og meg: 800 millioner brukte plagg, viser Aftonbladets granskning. Minst to tredeler kommer fra Europa, viser tallene til organisasjonen The Or Foundation. Også her forteller selgere på markeder at de må dumpe drøyt halvparten av plaggene. Til sammen har de tre gjenvinningsselskapene H&M selger bruktklær til, eksportert drøyt 5711 klesballer til Ghana i år – som tilsvarer over en million plagg.

Klærne blir i stor grad til søppelberg på strender og i sjøer. De forårsaker store problemer for dyreliv og miljø i området.

– Det går helt imot vårt arbeid for å skape en mer sirkulær moteindustri, sier sirkulærarbeidssjef Harsha Bammanahali i H&M i en epost til Aftonbladet.

I dag kan man gå inn i hvilken som helst av H & 4000 butikker på verdensbasis, finne den hvite innsamlingsboksen og levere inn alle sine plagg. Initiativet begynte for ti år siden og har blitt hyllet internasjonalt, skriver Aftonbladet. H&M skryter også av en rekke priser og utmerkelser de har fått fra investorer og andre, for sirkulærarbeidet.

Også flere av H & underleverandører, som sorterer de brukte klærne, har svart på Aftonbladets anklager.

– Generelt sett er dumpingen av tekstilavfall i Ghana en av de største utfordringene som tekstilsorterere i Europa står overfor. (…) Vi kommer til å fortsette å gjøre alt som står i vår makt for å forhindre slik praksis, skriver tyske Remondis.

Aftenposten skrev i fjor om at kleskjedene i Norge dumper 825 tonn med usolgte klær. Framover har imidlertid EU lovet grep. I 2022 lanserte EU-kommisjonen en ny strategi for å slå ned på bruk og kast-kulturen. Målet er å vrenge ut klesbransjen fullstendig innen 2030. Klærne skal ikke bare være produsert på betydelig mer bærekraftig vis, men langt mer skal resirkuleres og repareres.

Et av plaggene, en tilsynelatende ubrukt vinterjakke, kunne spores til en klesimportør i byen Cotonou i det afrikanske landet Benin. Hvor den havnet etter det er mindre klart: Den ble enten ulovlig videreeksportert til Nigeria, eller solgt til et klesmarked i nærheten. Selgerne der har fortalt Aftonbladet at de blir tvunget til å kaste halvparten av de importerte klærne. Det skyldes enten at de er i dårlig stand eller – ikke overraskende – at de er for varme for klimaet rundt ekvator.

En annen selger Aftonbladet snakker med sier:

H&M svarer Aftonbladet med at det finnes «utfordringer knyttet til innsamling og gjenvinning,» men sier samtidig at de er helt kategorisk motstandere av at klær blir til avfall.

Hvert år produseres det drøyt 100 milliarder plagg – 14 nye plagg for hvert eneste menneske på jorda, viser tallene til Clean Clothes Campaign. Produksjonen doblet seg fra 2000 til 2014, og den gjennomsnittlige forbruker kjøper 60 prosent flere plagg. Anslagsvis halvparten av klærne blir ikke brukt. Tall fra det amerikanske myndighetsorganet Nist viser at drøyt halvparten av plaggene som produseres blir kastet i løpet av et år.

(©NTB)