Sivilombudet slakter forhold ved Trondheim fengsel: Urovekkende, utrygt og uverdig

Kriminalitet og rettsvesen: – Situasjonen på avdeling E1 og E2 var urovekkende, og fengselets ledelse trodde selv at ganske mange innsatte på disse avdelingene opplevde å være utrygge, skriver Sivilombudet i sin rapport fra Trondheim fengsels hovedavdeling Nermarka i mars.

E-avdelingen er den største avdelingen ved Trondheim fengsel.

Sivilombudet påpekte allerede i 2015 at uro, bråk, utrygghet og problemer med å følge opp innsatte på de store fellesskapsavdelingene. Det samme gjaldt sanitærforholdene – spesielt mangelen på toaletter på cellene

– Forholdene var ikke bedret siden den gang, snarere fremsto de hygieniske forholdene som forverret. Bemanningssituasjonen syntes også å ha blitt dårligere på de ni årene siden Sivilombudets forrige besøk, heter det i rapporten som kom torsdag.

NTB har vært i kontakt med Trondheim fengsel og forvaringsanstalt. Leder Egil Gabrielsen ønsker å sette seg inn i rapporten før han kommenterer saken.

* Fellesarealene var små, cellene manglet toalett og dusj.

* Uten tilgang på toalett må innelåste fanger tisse i vasken, som også brukes til tannpuss og drikkevann.

* Antallet personer som deler på få fellestoaletter og -dusjer, skaper hygieniske utfordringer.

* Innsatte beskrev de fysiske forholdene på E-bygget som slitte og uhygieniske. Sivilombudets befaring bekreftet dette.

* Størrelsen på avdelingene førte til mye bråk. Dette observerte ombudet selv under besøket.

– Funn tydet på at noen innsatte opplevde fellesskapsavdelingene som så utrygge at de foretrakk å være på restriktiv avdeling i A-bygget selv om de der hadde mindre tid utenfor cellen og mindre aktiviseringstilbud, skriver ombudet i rapporten.

– Sånn som den avdelingen har vært, er ikke bra. Vi er ikke stolte over den, sier han til NTB.

Børstad påpeker at E-avdelingen er under oppussing, og at den vil framstå som helt ny – blant annet med toalett på cellene – når arbeidet er gjennomført.

Hele E-bygget ble før sommeren 2023 stengt for oppussing. Alt inventar og celledører i byggets andre etasje ble revet. Samme høst fikk fengselet beskjed om at Statsbygg, som eier og drifter fengselsbygningene, likevel ikke prioriterer oppussingen. De to avdelingene i første etasje ble derfor gjenåpnet.

– Under vårt besøk var det usikkert når oppussingen ville komme i gang igjen, men fengselet hadde fått signaler om at arbeidet først ville påbegynnes i 2025, skriver Sivilombudet.

Statsbygg har så langt ikke besvart NTBs spørsmål om en kommentar til disse opplysningene. Børstad framholder at det handler om økonomi, budsjettbevilgninger og Statsbyggs prioriteringer.

Fengselets praksis med å sette innsatte i sikkerhetscelle når det ble vurdert at de sto i fare for selvskading eller risiko for selvmord, blir også tydelig kritisert.

I anbefalingen skriver Sivilombudet at slike innsatte i større grad må møtes med økt menneskelig kontakt, omsorg og aktivisering.

– Gjennomgangen viste også at 15 av de 20 vedtakene om sikkerhetscelle i 2023 ble utløst av selvmordsforsøk, selvskading eller uttrykte ønsker om å ta sitt eget liv. Det er i seg selv svært bekymringsfullt at sikkerhetscelle brukes som tiltak for å forebygge selvmord, står det i rapporten.

Rapporten er omfattende og ramser opp hele 33 anbefalinger om utbedringer som bør gjennomføres i det såkalte E-bygget ved fengselet. Anbefalingene er basert på observasjoner, intervjuer av innsatte og ansatte ved fengselet:

Det er ikke vanskelig å forstå Sivilombudets kritikk av E-avdelingen, mener direktør Frode Børstad i Kriminalomsorgen Region nord. Han skal sette seg inn i rapporten og «svare ut Sivilombudet på det de påpeker».

Sivilombudet slår fast at muligheten til å ivareta hygiene er viktig for å sikre verdige soningsforhold og viser til dette beskrevet i de såkalte Nelson Mandela-reglene og også er understreket av Europarådets torturkomité (CPT).

(©NTB)