Von der Leyen tar sterkere grep om EU-makten

Politikk: Da Ursula von der Leyen presenterte sin nye kommisjon for en uke siden, var det ikke umiddelbart klart hva den nye og til dels utradisjonelle sammensetningen av de 26 kommissærene ville innebære.

Nå er de fleste analytikere og diplomater i Brussel enige om at det von der Leyen i alle fall har gjort, er å legge kommissær-puslespillet på en slik måte at hun selv er sikret et klarere grep om makten.

For eksempel har både energi- og boligkommissær Dan Jørgensen og klimakommissær Wopke Hoekstra fått ansvar for ulike deler av klimapolitikken og EUs nye ren industri-strategi.

Samtidig er det uklart hvem kommissærene skal rapportere til. Von der Leyen har utnevnt seks visepresidenter som skal ha overoppsyn med ulike porteføljer og rapportere direkte til henne.

Men heller ikke her er det alltid klare linjer. Eksempelvis skal den nye forsvarskommissæren Andrius Kubilius rapportere til både EUs utenrikssjef Kaja Kallas og visepresident i kommisjonen Stéphane Séjourné, som har fått overordnet ansvar for industripolitikken.

Selv sier von der Leyen at hensikten er at kommissærene skal samarbeide mer.

– Det er en strategisk overlapping som vil gi von der Leyen mulighet til å ta politisk lederskap der hun vil, sier en EU-diplomat til nettavisa Euractiv.

– Dette ligner veldig på en splitt og hersk-strategi, sier analytiker Sophia Russack ved Centre for European Policy Studies i Brussel til avisa Guardian.

Von der Leyen er fra før beryktet for sin topptunge mikrostyring av kommissærenes arbeid. I 2022 ble hun kåret til verdens mektigste kvinne av magasinet Forbes.

Nettavisen Politico har til alt overmål døpt von der Leyen til EUs nye keiserinne.

– Hun kommer til å få enda mer kontroll over alt. Hvem skulle ha trodd at det var mulig, sier en EU-diplomat til avisen.

Hun fikk det som hun ville da en av hennes argeste kritikere, den franske kommissæren Thierry Breton, trakk seg mandag i forrige uke etter først å ha blitt renominert for en ny periode.

En annen styrkeoppvisning var da hun vred armene til regjeringene i land som Romania og Slovenia for å få dem til å nominere en kvinne i stedet for en mann – mot løfter om viktige posisjoner.

Andre land som ikke fulgte oppfordringen, som Østerrike og Irland, ble snytt for de økonomiske porteføljene de ønsket seg.

Krigen i Ukraina, lav vekst og økt konkurranse fra USA og Kina er bare noen av dem.

«Konkurransekraft» er EUs mantra for den neste perioden. Her holder mange fram rapporten til Mario Draghi, tidligere sjef for Den europeiske sentralbanken, som et kompass.

Draghi mener blant annet at EU må gjennomføre tunge reformer og investere 800 millioner euro i året i grønn industri om europeiske land skal kunne hevde seg i konkurransen med blant annet USA og Kina.

Begge har også mer enn nok med å stagge en stadig voksende ytre høyre-opposisjon i sine respektive land.

Det har hun først og fremst gjort gjennom å la arbeidsområdene til kommissærene delvis overlappe hverandre. Dermed fortynnes ansvaret til den enkelte.

Slikt gir von der Leyen større rom til å kontrollere kommissærene, mener analytikerne. Eller sagt på en annen måte: Maktens linjer går rett til topps.

Også i oppkjøringen til presentasjonen av den nye kommisjonen viste von der Leyen hvilket grep hun har.

Hvordan den nye kommisjonen – om den blir godkjent av EU-parlamentet, vel å merke – leverer på de enorme utfordringene EU står overfor de neste fem årene, gjenstår å se.

Men i EUs økonomiske «motor», Frankrike og Tyskland, er det liten appetitt på å spytte mer penger i EU-kassen. I begge landene strever lederne Emmanuel Macron og Olaf Scholz med lav oppslutning og interne problemer.

(©NTB)