Over tusen personer drept eller såret av klasebomber i Ukraina-krigen, ifølge rapport

Krig og konflikter: Siden Russland gikk til full krig mot Ukraina i februar 2022, har Ukraina toppet den dystre statistikken. Ikke i noe annet land er det registrert flere dødsfall som følge av klasevåpen, ifølge årsrapporten til paraplyorganisasjonen Cluster Munition Coalition (CMC), som har stått i spissen for kampen mot klasevåpen.

Klasebomber blir brukt av begge partier i krigen, ifølge rapporten.

De fleste skadene og dødsfallene ble registrert i 2022. Tallet var da på 916. I fjor ble det kun registrert at 219 mennesker ble drept eller såret av klasevåpen, hvorav halvparten i Ukraina. 47 prosent av ofrene var mindreårige.

Men det reelle dødstallet i 2023 var trolig langt høyere enn det som er registrert, ifølge CMC.

Før krigen hadde ikke Ukraina registrert noen skader eller dødsfall knyttet til klasebomber på flere år. I dag er mer dyrket jord forurenset av klasevåpen en av landminer.

Det var i 2010 at det internasjonale konvensjonen mot klasevåpen trådte i kraft. Den er ratifisert av 110 land, men fortsatt brukes klasevåpen i en rekke land.

I fjor ble det også brukt klasebomber i Syria og Myanmar. I til sammen 28 land skal det finnes områder med klasevåpen.

Klasebomber kan slippes fra fly eller avfyres fra artilleri før de eksploderer i luften og sprer bomber over et stort område. Mange av bombene eksploderer ikke nødvendigvis med en gang og kan bli liggende lenge før de plutselig eksploderer.

Human Rights Watch (HRW) kritiserer blant annet Tyskland ettersom amerikanske styrker har fått bruke Tyskland til å transportere klasebomber til Ukraina. Tyskland har signert konvensjonen, men det har ikke USA, Ukraina og Russland gjort.