Nordmenn mindre positive til innvandrere

samfunn: Rett etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, ble nordmenn mer positive til innvandrere. Det ble gjenspeilet i den årlige undersøkelsen, som i fjor var tydelig mer positiv enn vanlig.

Nå ser vi en endring som reflekterer en «normalisering» av fokuset på innvandring, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). På de fleste spørsmålene i undersøkelsen er holdningene langt mindre positive enn i fjor. Over tid ser man endringer som går i mer liberal retning, men mønstrene er i stor grad stabile.

– Et mindretall mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet eller at de misbruker sosiale velferdsordninger. De fleste er samtidig enige i at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge og at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, skriver de i rapporten.

Det samme gjelder om hvor lett eller vanskelig det bør være for asylsøkere og flyktninger å få opphold. Halvparten mener at tilgangen bør være som i dag. Det er omtrent like mange som mener det bør bli vanskeligere som dem som mener det bør bli lettere- henholdsvis 19 og 18 prosent.

Nordmenns kontakt med innvandrere fortsetter også å øke. Et stort flertall oppgir å ha kontakt på ulike arenaer, og erfaringene er hovedsakelig positive.

Folk i byer og tettbygde strøk er gjerne mer positive enn folk på bygda. Men denne gangen er folk i tettbygde strøk noe mer enige at innvandrere er en kilde til utrygghet enn man har sett tidligere.

SSB har denne gangen også sett på inntekt opp mot holdninger. Folk med høyere inntekt synes mer positive til en del av utsagnene, men det kan også ha sammenheng med økonomisk hovedaktivitet og utdanningsnivå, bemerkes det i rapporten.

På noen områder spriker meningene tydeligere. Det gjelder blant annet om innvandrere bør forsøke å bli så like som nordmenn som mulig. Her svarer om lag halvparten at de er uenig, mens en tredel er enig i at innvandrere bør søke å integrere seg på en slik måte.

Kvinner, yngre og studenter er vanligvis mer positive til innvandrere enn menn, eldre, trygdede og pensjonister. Dette er mønstre man også har sett i lignende undersøkelser tidligere. De klareste sammenhengene ses når man ser på grad av kontakt og utdanningsnivå.

(©NTB)