SSB venter rentekutt og solid lønnsvekst

Økonomi og næringsliv: Inflasjonen faller faktisk så rask nå at Statistik sentralbyrå (SSB) har sett seg nødt til å nedjustere sitt anslag for året som helhet. Byrået venter nå en prisvekst på 3,8 prosent i år, ned fra 3,9 prosent i forrige rapport. Da lønnsoppgjøret gikk av stabelen i våres var forventningene 4,1 prosent.

Samtidig tror SSB at den gjennomsnittlige lønnsveksten vil ligge på 5,2 prosent. Det tilsier at reallønnsveksten – det du sitter igjen med når inflasjonen har tatt sitt – vil ende på 1,4 prosent i år. Hvis prisveksten derimot hadde vært høyere enn lønnsveksten – slik den har vært de siste to årene – hadde du fått dårligere råd.

– Lønnsveksten skal komme gradvis ned de neste årene. Men inflasjonen faller atskillig raskere. Vi venter en reallønnsvekst i årene fremover på rundt 1,5 prosent, sa forskningsleder Thomas von Brasch i SSB da han la fram prognosene fredag.

Husholdningenes forbruk utgjør rundt halvparten av innenlandsk etterspørsel og er en sentral bidragsyter til utviklingen i aktivitetsveksten. SSB venter at det private forbruket skal ta seg kraftig opp fremover og oppgir dette som en viktig grunn til at byrået ser for seg en oppgang i økonomien fremover.

Økonomien i 2024 kommer fortsatt til å være preget av nokså lav temperatur og moderat vekst, men aktiviteten skal ta seg i årene som kommer. Lavere inflasjon hos våre handelspartnere vil føre til at inflasjonen her hjemme fortsetter å falle. Samtidig vil reduserte renter internasjonalt bidrar også til at styringsrenten etter hvert kuttes i Norge, anslår SSB.

Byrået ser for seg at styringsrenta blir satt ned én gang i år, trolig helt mot slutten av året, og at Norges Bank fortsetter å kutte neste år. Ved inngangen til 2026 skal den ligge på 3,25 prosent, mot dagens nivå på 4,5 prosent.

– Da vil en vanlig utlånsrente, som nå er litt over 6 prosent, komme ned til litt under 5 prosent når vi er der i 2026. Rentene er jo noe som betyr mye for mange. Og for husholdningene betyr lavere renter økt kjøpekraft, poengterte von Brasch.

Han får støtte fra Thomas von Brasch i at revidert nasjonalbudsjett, slik det så ut da forslaget ble lagt fram i midten av mai, kun er svakt ekspansivt. Det vil derfor trolig ikke bidra mye til å presse inflasjon og dermed renter opp igjen.

– SSB anslår at prisveksten vil fortsette nedover, slik at rentene etter hvert kan settes ned. De forventer også økt kjøpekraft for folk i år og de neste årene. Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd, sier Støre.

Et to år med kraftig fall i boliginvesteringene, er de ventet å ta seg noe opp framover. SSB anslår også at boligprisene kommer til å øke moderat med mellom 3 og 4 prosent, når man korrigerer for den generelle prisveksten, i årene som kommer.

– Ettervirkningene av den høye veksten i konsumprisene og den høye renten vil legge en klar demper på oppgangen i boligprisene i årene framover, sier von Brasch.

– Med utsikter til videre økning i den globale handelen og bedre konjunkturer i store deler av Europa har vi valgt å heve vekstanslagene for våre handelspartnere noe, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere, som i gjennomsnitt har vokst med knappe 2 prosent årlig siden 2005, ventes å bli 1,2 prosent i år for deretter å ta seg gradvis opp til drøyt 2 prosent i 2027.

– Med lavere renter og klar lønnsvekst vil husholdningenes forbruk øke. Den økonomiske aktiviteten vil også ta seg opp som følge av økt offentlig forbruk og oppgang i boliginvesteringene, von Brasch.

– Det er gode nyheter for folks økonomi og bekrefter tydelig at vi er ved et vendepunkt i økonomien der folk kan få bedre råd, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Også i utlandet ser man en vekst i konjunkturtendensen. I USA har økonomien fortsatt å vokse til tross for en stadig mer intensiv handelskonflikt med Kina. Konfliktene i Midtøsten og krigen i Ukraina har så langt ikke spredt seg til naboland, og oljeprisene har vært relativt stabile, skriver SSB.