Tesla-aksjonærene sier ja til Elon Musks gigantiske lønnspakke

Kuriosa og kjendiser: Aksjepakken anslås nå å være verdt 44,9 milliarder dollar, eller nær 480 milliarder kroner. Verdien på pakken var oppe i 56 milliarder dollar, nær 600 milliarder kroner, men har falt i verdi i takt med Tesla-aksjen, som har falt rundt 40 prosent de siste tolv månedene.

Det norske oljefondet hadde på forhånd sagt at de ville stemme mot lønnspakken, som fondet mener er uforholdsmessig stor og har feil struktur.

Dommer Kathaleen St. Jude McCormick i delstaten Delaware mente i januar at elbilprodusenten førte aksjonærene bak lyset da lønnspakken – som består av aksjer – ble godkjent i 2018, og at Musk derfor ikke hadde krav på den.

I et forsøk på å få flest mulig av aksjonærene til å delta i avstemningen på generalforsamlingen i Tesla torsdag, hadde Tesla lansert et lotteri der 15 investorer som stemmer, blir tilfeldig valgt ut og får besøke Teslas anlegg i Austin i Texas, med personlig omvisning fra Elon Musk.

Musk hadde truet med å ta med Teslas KI-forskning til et annet selskap, hvis Tesla-eierne stemte nei. Torsdag, før avstemningen, skrev Musk på X at han hadde aksjonærenes støtte «med bred margin». Også flytting av hovedkontoret hadde flertall blant aksjonærene, uttalte han.

– Vi mener at lønnspakken er uforholdsmessig høy, med for stor utvanning av aksjonærene, og den har feil struktur i forhold til hva som er mål for utbetaling, skrev direktør for eierskap og etterlevelse i oljefondet, Carine Smith Ihenacho, i E24 lørdag.

Det er ikke første gang Norge er i klinsj med Tesla-sjefen. Lønnspakken ble først behandlet i 2018, også da stemte oljefondet nei. Pakken ble vedtatt med det som ifølge Tesla-styremedlem Robyn Denholm var 73 prosent av stemmene. Det er nettopp denne pakken som Tesla-eierne vedtok, som dommeren i Delaware stanset.

– Selv om vi setter pris på den betydelige verdien generert under Musks ledelse siden 2018, er vi fortsatt bekymret for den totale størrelsen på pakken, skriver oljefondet i sin begrunnelse for nei-stemmen.

Privatpersoner utgjør over 50 prosent av eierne i Tesla, og handels- og jussprofessor Erik Gordon ved University of Michigan sa i forkant at det var sannsynlig at disse ville stemme ja.

– Fordi Delaware-domstolen trakk avgjørelsen din i tvil, har ikke Elon fått betalt for noe av sitt arbeid for Tesla de siste seks årene, som har bidratt til å generere betydelig vekst og aksjonærverdi. Det slår oss og de mange aksjonærene som vi allerede har hørt fra som grunnleggende urettferdig, og i strid med viljen til aksjonærene som stemte for det, skrev styremedlem Denholm i et brev til aksjeeierne.

Musk eier kun 13 prosent av Tesla-aksjene, etter at han solgte en stor del av sin andel for å kjøpe Twitter, som han senere ga navnet X. Tesla-sjefen hadde bedt Tesla om en 25 prosents eierandel. Skulle han ikke få det, har han sagt at han ønsker å lage andre produkter, utenfor selskapet.

– Det er utrolig. Jeg tror ikke vi bare begynner på et nytt kapittel i Tesla, men vi begynner på en helt ny bok, sa en jublende Musk etter avstemningen på årsmøtet i Austin.

Grepet blir ansett som et mulig juridisk krumspring for å komme seg unna dommen i Delaware, hvilket muliggjør en realisering av Musks gigantiske lønnspakke.

Hvis Teslas advokater får papirarbeidet rundt flyttingen av den juridiske adressen i orden fort nok, kan dette så tvil om dommen i Delaware. Da vil gjeninnføringen av Musks lønnspakke muligens bli en sak for en Texas-domstol istedenfor.

Men et slikt scenario blir sett på som lite sannsynlig. Juridiske eksperter sier at Musks lønnspakke fortsatt skal behandles i Delaware, og de viser til at Musks advokater har forsikret dommer McCormick i Delaware om at de ikke kommer til å prøve å flytte saken til rettsvesenet i Texas.

Men ekspertene er ikke like enige i spørsmålet om godkjenningen av lønnspakken vil gjøre det lettere for Tesla å få den godkjent.

John Lawrence, en advokat basert i Dallas og som pleier å forsvare bedrifter mot søksmål fra aksjonærer, er enig i at avstemningen på generalforsamlingen ikke setter sluttstrek for den juridiske striden og at Musk automatisk får aksjeopsjonene. Men Lawrence sier at Tesla nå har et sterkt argument å bruke for å få dommen fra Delaware omgjort.

Han ser for seg at Musk og Tesla kommer til å argumentere med at aksjonærene var fullt ut informert før avstemningen, slik at McCormick bør reversere avgjørelsen fra 2018. Men saksøkeren vil på sin side kunne argumentere med at avstemningen ikke har betydning og ikke er juridisk bindende, mener Lawrence.

Hvis McCormicks kjennelse blir stående, kommer Musk trolig til å anke til en høyere rettsinstans i Delaware, tror Lawrence.

Flere av de store investeringsselskapene som eier større andeler i selskapet, ønsket ikke å uttale seg i forkant av torsdagens avstemning. Det norske oljefondet hadde på sin side gjort det flere dager i forveien.

Tesla påsto forut for avstemningen at lønnspakken har gitt Musk insentiv til å skape verdier for over 735 milliarder dollar for aksjeeierne.

Til tross for Norges nei-stemme, kan oljefondet indirekte være med på å innføre gigantlønnspakken, ettersom oljefondet bidro til flertall ved å stemme ja til å endre Teslas juridiske adresse fra Delaware til Texas.

Charles Elson, en pensjonert professor og grunnlegger av bedriftsledelsessenteret ved University of Delaware, sier at han ikke tror avstemningsresultatet kommer til å påvirke McCormick, ettersom dommerens beslutning baseres på lovverket.