USAs sentralbank holder styringsrenten uendret

Økonomi og næringsliv: Det er tredje gang på rad at banken har besluttet å holde renten i ro etter et rentemøte til tross for at prisveksten fortsatt er høyere enn målet.

Sist gang sentralbanken satte opp renten var i juli, da med 0,25 prosentpoeng. Rekkevidden 5,25-5,50 er også det høyeste nivået på 22 år.

– Inflasjonen har avtatt i løpet av det siste året, men er fremdeles over målet vårt som er på 2 prosent, sa sentralbanksjef Jerome Powell på en pressekonferanse etter at rentebeslutningen ble offentliggjort onsdag.

Sentralbanksjefen legger til grunn at inflasjonen vil fortsette å ligge på et høyt nivå i en tid fremover, men anslår at prisveksten kommer ned på 2 prosent i løpet av 2026.

– Vi forstår at beslutningen våre berører folk og bedrifter over hele landet. Alt vi gjør, er i tjeneste av vårt samfunnsoppdrag, og vi gjør alt vi kan for å stabilisere prisnivåene, sa Powell.

Oppdatert «dot plot» viser hvor hvert enkelt medlem i banken tror styringsrenten vil være på ulike tidspunkt de kommende årene. Medianen av disse anslagene danner bankens såkalte rentebane.

Median-anslaget viser nå at sentralbanken ser for seg tre rentekutt til mellom 4,50 og 4,75 prosent ved utgangen av 2024. Videre ser banken for seg at renten kuttes med ytterligere 1 prosentpoeng innen utgangen av 2025.

For sentralbanken er ikke lav arbeidsledighet alltid så positivt fordi det kan føre til at høy lønnsvekst smitter over i høyere prisvekst.

– Lav ledighet er ikke i seg selv et problem. Det er kun et problem for oss med tanke på å nå målene våre. Det kan bety at det tar lenger tid før vi når målet om 2 prosent prisvekt, og det kan bety at vi må holde rentene høye i en tid fremover, sa Powell.

I oktober var prisveksten på 3 prosent, mot 3,4 prosent på årsbasis i september, og dermed fortsatt et stykke unna målet.

Banken har vært motvillig til å erklære seier over inflasjonen, som i fjor var på det høyeste på 40 år. Onsdagens rentebeslutning og oppdaterte anslag indikerer derfor et skifte i de økonomiske utsiktene.

På samme tid anslår politikerne at arbeidsledigheten vil øke fra 3,7 prosent i dag til 4,1 prosent neste år. Det er likevel historisk lavt.