Analyse: Bankene tjener rått på rentebrems – forbrukerne gikk glipp av rundt 700 millioner

Økonomi og næringsliv: – Bankene melker innskuddskundene. Overskuddene bankene får på høye utlånsrenter og lave innskuddsrenter gir underskudd i husholdningsbudsjettene til mange familier i Norge, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet til NTB.

Det vanlige er at bankene bruker fire arbeidsdager på å øke renta på nye boliglån når sentralbanken har satt opp styringsrenta. Men når det gjelder innskuddsrentene venter de vanligvis hele 34 dager før de øker.

Det framgår av en analyse Forbrukerrådet har gjort av hvor lang tid bankene brukte på å justere renta i etterkant av renteøkningen til Norges Bank i juni i år.

Analysen viser at bankene enten bruker lengre tid på å justere opp innskuddsrenta enn boliglånsrenta, eller holder tilbake deler av renteendringen. Begge deler taper forbrukerne på.

Praksisen kostet forbrukerne – som har rundt 1600 milliarder kroner i innskudd hos bankene – anslagsvis mellom 500 og 700 millioner kroner i tapt rentegevinst.

– Dette er midler som ville vært nyttige for forbrukerne i den dyrtiden vi lever i, poengterer Blyverket.

Flere banker bruker over 30 dager på å heve innskuddsrenta. Her er også økningen mindre enn 60 prosent av endringen i styringsrenta til Norges Bank.

– Som kunde gjør du lurt i å reagere like sterkt på de dårlige vilkårene på bankinnskudd som på boliglån. Bruk forbrukermakten din, ta kontakt med banken og krev bedre betingelser. Får du negativt svar, bør du vurdere å bytte bank. Å flytte bankinnskudd er dessuten enklere enn boliglån, sier Blyverket.

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet understreker overfor NTB at han mener anslagene og beregningene i analysen er forsiktige, og solide. De viser at forbrukerne gikk glipp av en samlet rentegevinst på over 19 millioner kroner hver dag bankene ventet med å sette opp innskuddsrenta.

Alle analyser og anslag er basert på tall fra finansportalen.no.

Da renta var lav, hadde bankene tilnærmet null margin på innskudd, ifølge Finans Norge. Det er fortsatt store innskudd i norske banker, og med lav utlånsvekst trenger de ikke å tiltrekke seg så mye innskudd.

Innskuddsmarginen er derfor kommet tilbake på et mer normalt nivå, mens utlånsmarginen er blitt svært lav, ifølge Fåne.

– Fremover venter markedsaktører og myndigheter at bankenes lønnsomhet vil falle etter hvert som utlånstapene øker, kostnadsveksten tiltar og kundene tærer på innskudd. Tæring på innskudd kan øke konkurransen om innskudd og dermed innskuddsrentene, sier han.

Bankenes netto renteinntekter var på 62,4 milliarder kroner i første halvår 2023. Dette er den høyeste rentenettoen som er målt i løpet av et første halvår siden statistikken begynte i 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Også i første kvartal i år var renteinntektene på rekordnivå.

Da poengterte rådgiver Karl Henrik Nordbakken nettopp at utlånsrentene ofte økes raskere enn innskuddsrentene.

Jensen poengterer at vi så langt bare har merket den fulle effekten av den doble renteøkningen i juni på 0,5 prosentpoeng. De påfølgende renteøkningene i august og september har fortsatt ikke hatt innvirkning på eksisterende lån.

Analysen til Forbrukerrådet viser at 74 prosent av 245 undersøkte boliglån blir endret med eksakt samme styrke som Norges Bank har økt styringsrenta. Analysen bygger på lån gitt av 104 norske banker.

I 51 av de 245 analyserte boliglånene blir kundene skjermet fra deler av rentehevingen som sentralbanken gjorde på styringsrenta i juni. Forbrukerrådet fant ingen eksempler på det Jensen kaller «griskflasjon» hos bankene.

– Vi har ikke funnet banker som har satt utlånsrentene sine høyere enn økningen i styringsrenta skulle gi grunnlag for. Det var riktignok noen som økte sine renter mer enn sentralbanken, men det var banker som hadde stått over renteøkning tidligere, sier Jensen.

– Det er ikke alltid like lett. Bankmarkedet i Norge er vanskelig å orientere seg i, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl til NTB.

Huseierne har tatt kontakt med Finansdepartementet og Konkurransetilsynet og tatt initiativ til at det utarbeides bedre rentelister på utlån og innskudd. Organisasjonen jobber også opp mot myndighetene for å gjøre det lettere å flytte lån til en annen bank.

– Forbrukerne må huske at selv om det kan være praktisk å ha lån og innskudd i samme bank, må man ikke ha det. Innskudd kan man flytte enkelt for eksempel til en bank med høyere innskuddsrente, men det er litt mer komplisert å flytte et lån, sier han.

Bare fire av ti banker tilpasser innskuddsrenta i eksakt samme grad som endringen i styringsrenta. Det betyr at flertallet av bankene i Norge holder tilbake deler av renteøkningen kunder med penger på konto ellers kunne hatt fordelen av.

Bankenes bransjeorganisasjonen, Finans Norge, viser til pandemien og nullrentenivået i 2020 og 2021. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne framholder at bankenes lønnsomhet ble svekket av økte nedskrivninger på utlån og et fall i innskuddsmarginen.

Etter hele 13 rentehevinger på bare to år kan vi endelig ha nådd rentetoppen – eller i det minste ha den i sikte. Riktignok holder Norges Bank muligheten åpen for nok en renteøkning i desember, men enten toppen ligger på 4,25 eller 4,5 prosent er det gjengs oppfatning at vanlig boliglånsrenta skal ligge rundt 6 prosent når toppen er nådd.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne mener det må bli lettere å bytte bank og oppfordrer husholdningene til på bruke forbrukermakten sin: Flytt pengene dine hvis du har dem i en bank som skor seg på innskuddet ditt ved å vente i det lengste med å sette opp renta.

(©NTB)