NTB
Vi kniper inn på julehandelen på grunn av høye priser
Annenhver av oss forteller at vi kjenner på prisene nå før julehandelen starter for fullt. De med aller lavest inntekt svarer at de må stramme inn enda mer enn vanlig denne jula, viser tall fra Kirkens Bymisjon. Annenhver av oss forteller at vi kjenner på prisene nå før julehandelen starter for fullt. De med aller lavest inntekt svarer at de må stramme inn enda mer enn vanlig denne jula, viser tall fra Kirkens Bymisjon.
Annenhver av oss forteller at vi kjenner på prisene nå før julehandelen starter for fullt. De med aller lavest inntekt svarer at de må stramme inn enda mer enn vanlig denne jula, viser tall fra Kirkens Bymisjon.
Innenriks: Økte priser på mange varer og tjenester gjør at 51 prosent av oss må endre hvordan vi handler inn, viser undersøkelsen. Forskjellene merkes sammenlignet med i fjor.
Bymisjonen er spesielt bekymret for den gruppen som forteller at de i stor grad må knipe inn på julehandelen.
– Hopper over måltider
– De med lavest inntekt har måttet kutte ned på utgiftene lenge. Noen må til og med hoppe over måltider. Forskjellen mellom fattig og rik øker. Det er en utvikling vi har sett over tid, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal til NTB.
– Når denne gruppen må gjøre endringer også fra i fjor til i år, er det noe vi i Kirkens Bymisjon ser alvorlig på.
For husholdninger med en årsinntekt på 500.000 eller lavere, forteller tre av ti at de må gjøre store endringer for julehandelen. Til sammenligning er det fire av ti som svarer at de ikke trenger å endre årets julehandel i det hele tatt sammenlignet med i fjor.
Butikkene forventer også at mange vil handle mer denne jula. Organisasjonen Virke tror at nordmenn kommer til å bruke 151,7 milliarder kroner i år, det er 4 prosent mer enn i fjor.
– I snitt bruker hver nordmann rundt 27.000 kroner på julegaver, mat, drikke og andre varer i løpet av november og desember, anslår Virke.
Det sosiale livet
Det er ikke godt å grue seg til jul, og de fleste av oss har det heller ikke sånn, viser undersøkelsen. Bymisjonen ser likevel at det å grue seg til jul, kan henge sammen med hva du har av inntekter. Økonomi og forventningspress er det som oftest treffer på utsagnet.
39 prosent gruer seg i noen grad til jul, og de med lavest inntekt gruer seg mest. 13 prosent av dem kjente seg svært godt igjen i å grue seg til jul mot kun én prosent hos dem med høyest inntekt.
– En vanskelig økonomi går også ut over det sosiale livet, sier Bymisjonens generalsekretær.
Hun legger til at dette handler om mer enn bare maten, men også det sosiale rundt.
– Det skal også være et måltid som man nyter sammen med andre.
Årlig har organisasjonen forskjellige typer feiringer og markeringer flere steder i landet. For de med barn, legges det opp til stor feiring.
Andre grupper, som de med rusproblemer, har egne markeringer. Bymisjonen holder også julelunsj, aktiviteter i romjulen og spesielle juleforberedelser.
– Burde ryste politikerne
– Mange barn og barnefamilier mangler et stabilt hjem og har lite å leve av, sier Hvambsal.
Kirkens Bymisjon mener det som er mest effektivt i arbeidet mot fattigdom, er økt barnetrygd. Prisjustering må være et minstemål. I fjor ble det forhandlet inn i statsbudsjettet i siste liten. I år mangler det i forslaget fra regjeringen.
– Igjen er barn blitt ett forhandlingskort, sier hun.
Kirkens Bymisjon etterlyser også midler til kommunale boliger, forsterket boligsosial bistand og en styrking av bostøtten.
De oppfordrer politikerne til å snu utviklingen av økte sosiale forskjeller. Tall fra organisasjonen viser at 98.700 barn lever i fattigdom i Norge. Det utgjør hvert tiende barn i Norge.
– Det er skremmende, og det burde ryste oss. Etter grunnskolen ligger prestasjonene til barn fra fattige familier to og et halvt år etter dem til barn fra familiene med høyest inntekt. Det har konsekvenser for videre utdanning, og for arbeidslivet.
Undersøkelsen om julehandel er gjort for Kirkens Bymisjon i oktober for Norstats ukentlige omnibus. Alle resultater er vektet på standard bakgrunnsvariabler.
(©NTB)
