USA vil gi omstridte klasevåpen til Ukraina

Politikk: – Beslutningen var ikke enkel, sier Sullivan.

– Vi erkjenner at ueksploderte sprengladninger fra klaseammunisjon utgjør en risiko for sivile. Det var derfor vi utsatte denne beslutningen i det lengste, sier han.

Ifølge Pentagon vil klasevåpen inngå i en ny pakke med amerikansk militærhjelp for 8,5 milliarder kroner til Ukraina.

Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og sprer hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område.

Udetonerte sprengladninger kan bli liggende i mange år etter at krigshandlingene er over og rammer ofte sivile som får revet av armer og bein.

Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) blir opptil 40 prosent av sprengladningene i enkelte tilfeller liggende ueksplodert tilbake på bakken, der de kan drepe og lemleste i årevis.

Fra norsk side ble ønsket møtt med hoderisting.

– Det er helt uaktuelt, og det vil jeg markere veldig tydelig. Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen, slo statsminister Jonas Gahr Støre fast.

Human Rights Watch har gjentatte ganger tidligere dokumentert at Ukraina benytter slike våpen i krigen, noe også Russland har gjort i stort omfang.

Ukrainas militære ledelse hevder klasevåpen vil være til hjelp når landet skal forsøke å gjenerobre okkuperte områder der russiske styrker har etablert sterke forsvarsverk.

– Nato har verken anbefalt eller levert denne typen våpen. Vi leverer artilleri og andre typer våpen, men ikke klasevåpen, sa Stoltenberg i februar.

Fredag var Stoltenberg mer vag da han på nytt fikk spørsmål om klasevåpen.

– Nato som allianse har ikke noen holdning til klasevåpenkonvensjonen, sa han.

– Det er opp til enkeltmedlemmer å ta en beslutning om leveranser og militærforsyninger til Ukraina, sa Stoltenberg.

23 av Natos 30 medlemsland har hittil ratifisert Klasevåpenkonvensjonen, viser en gjennomgang NTB har gjort.

– Dette er ikke et alternativ for oss, sa Pistorius.

FNs generalsekretær António Guterres er også helt klar i sin motstand mot slike våpen.

– Generalsekretæren støtter konvensjonen som ble vedtatt for 15 år siden, og han vil at alle land skal etterleve denne konvensjonen, sa en talsmann fredag.

– Vi har sett videoer av russiske styrker som flytter eksepsjonelt dødelige våpen inn i Ukraina som ikke har noen plass på slagmarken, sa hun.

– Dette inkluderer klaseammunisjon og vakuumbomber, som er forbudt i henhold til Genève-konvensjonen, la hun til.

Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen forbyr all produksjon og bruk av slike våpen. Norge var det første landet som undertegnet konvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Den er nå ratifisert av 111 land, men USA og Ukraina er ikke blant dem.

Ukraina ba tidligere i år alle vestlige allierte om å bidra med klasevåpen til bruk mot russiske styrker.

Det var Norge som under daværende utenriksminister Støre i sin tid tok initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen.

Kyivs forespørsel om klasevåpen ble imidlertid møtt med en kald skulder fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tidligere i år.

Tyskland er et av landene som har ratifisert konvensjonen og kommer ikke til å sende slike våpen, slo forsvarsminister Boris Pistorius fast fredag.

USAs FN-ambassadør Linda Greenfield-Thomas tok også klar avstand fra bruk av slike våpen i FNs hovedforsamling i mars i fjor.