Riksrevisjonen slakter Stortinget: – Har ikke hatt orden i eget hus

Politikk: – La det være helt klart – stortingsrepresentantene skal følge gjeldende lover og regler. Men det forutsetter at det er mulig å forstå dem. Det er sterkt kritikkverdig at Stortingets presidentskap og administrasjon ikke har laget et tydelig regelverk for fratredelsesytelse og etterlønn, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt stortingsrepresentantenes bruk av fratredelsesytelse, etterlønn, pendlerboliger, og reiseutgifter, og hvordan presidentskapet og administrasjonen har kontrollert og forvaltet de økonomiske ordningene.

Sterk kritikk er den kraftigste formen for kritikk som Riksrevisjonen kan gi. Den rettes mot både presidentskapet og administrasjonen på Stortinget.

– Konsekvensen er at det har skjedd betydelige feil. Det er sterkt kritikkverdig og viser at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Det har svekket tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier Schjøtt-Pedersen.

Stortingsrepresentanter som går ut av Stortinget, kan søke om fratredelsesytelse i inntil tre måneder, etterfulgt av etterlønn i inntil tolv måneder. Fra 2013 til 2021 fikk 163 personer slike ytelser. En tredel av disse fikk utbetalt for mye.

61 representanter som har fått utbetalt for mye eller hvor forholdet er uavklart, har ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold som har betydning for utbetalingen.

Minst sju representanter har fått over 100.000 kroner mer enn de har krav på.

– Men det er også sterkt kritikkverdig at Stortingets administrasjon ikke har fulgt opp om de som har mottatt ytelse, har hatt annen inntekt i perioden, sier Schjøtt-Pedersen.

Reglene har vært uklare og nærmest lagt opp til misforståelser, mener Riksrevisjonen. Stortingets praktisering har dessuten variert over tid.

Det er betydelige svakheter i informasjonen og veiledningen som administrasjonen har gitt til representantene, mener Riksrevisjonen.

– En representant disponerte pendlerbolig i ett år og fire måneder uten å bruke den. Det skal ikke være mulig, skriver Riksrevisjonen.

De viser til at det for 15 år siden – i 2008 – ble vedtatt at kontrollen med pendlerboligordningen skulle skjerpes. Dette har ikke kommet i stand før i 2023.

Alle som bruker pendlerbolig, skal levere en årlig egenerklæring som bekrefter at de selv bor der, og opplyse om hvem de eventuelt bor sammen med. I 2013, 2015 og 2017 ble det ikke sendt inn noen egenerklæringer. Administrasjonen etterspurte heller ikke skjemaene.

– Vi vil nå sørge for at disse følges opp. Jeg vil takke Riksrevisjonen for en god og grundig jobb, sier Gharahkhani.

Stortingets direktør Kyrre Grimstad sier at deres forvaltning av ordningene ikke har vært god nok.

– Vi vil umiddelbart ta grep for å følge opp de anbefalingene som omhandler forvaltning og kontroll av ordningene, sier Grimstad etter at Riksrevisjonens rapport om stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger, etterlønn og fratredelseslønn er offentliggjort torsdag.

Det er funnet flest feil i fratredelsesytelse og etterlønn.

Schjøtt-Pedersen understreker at representantene har et selvstendig ansvar.

Alle 271 representanter som fikk pendlerbolig i perioden 2009–2021, oppfylte vilkårene i regelverket. Men kontrollen med ordningen har vært for dårlig.

Presidentskapet ser alvorlig på Riksrevisjonenes funn som er avdekket og omtalt i rapporten, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

(©NTB)