Nesten halvparten av psykisk belastede KI-brukere søker trøst hos chatboter

En ny undersøkelse viser at 47 prosent av KI-brukere med alvorlig psykisk belastning har brukt kunstig intelligens til følelsesmessig støtte eller psykiske helseproblemer. Forskere advarer om at chatboter ikke kan erstatte profesjonell helsehjelp.

Kunstig intelligens og psykisk helse: Stadig flere bruker tjenester som ChatGPT og andre KI-baserte chatboter til langt mer enn å søke informasjon, skrive tekster og løse praktiske oppgaver.

En ny undersøkelse blant 584 voksne brukere av generativ kunstig intelligens i Israel viser at teknologien også brukes som samtalepartner ved følelsesmessige problemer.

Blant deltakerne som rapporterte alvorlig psykisk belastning, oppga 47 prosent at de hadde brukt KI til følelsesmessig støtte eller spørsmål knyttet til psykisk helse.

En samtalepartner som alltid er tilgjengelig

Chatboter kan svare umiddelbart, er tilgjengelige hele døgnet og gir brukerne mulighet til å diskutere personlige problemer uten å møte et annet menneske.

Dette kan gjøre teknologien attraktiv for mennesker som opplever ensomhet, stress eller psykiske utfordringer.

Samtidig reiser utviklingen spørsmål om hva som skjer når mennesker begynner å bruke kunstig intelligens som erstatning for samtaler med venner, familie eller helsepersonell.

Vet ikke om samtalene hjelper

Forskerne understreker at undersøkelsen ikke viser om bruken av chatboter forbedret eller forverret deltakernes psykiske helse.

Studien viser en sammenheng mellom psykisk belastning og bruk av KI til støtte, men dokumenterer ikke at teknologien forårsaker psykiske problemer.

Det er heller ikke grunnlag for å konkludere med at alle som søker støtte hos en chatbot, utvikler et problematisk forhold til teknologien.

Advarer mot å erstatte behandling

Generelle KI-tjenester er ikke utviklet eller godkjent som erstatning for psykologisk eller psykiatrisk behandling.

Selv om chatbotene kan gi informasjon og bidra til refleksjon, kan de også misforstå situasjoner eller gi svar som ikke er tilpasset brukerens behov.

Forskerne mener derfor at utviklingen må følges nøye, særlig når teknologien brukes av mennesker i sårbare situasjoner.

Undersøkelsen er gjennomført i Israel, og resultatene kan ikke uten videre overføres til hele den norske befolkningen. Den illustrerer likevel hvordan kunstig intelligens er i ferd med å få en ny rolle i menneskers privatliv.