Enorm forskjell i bokostnader på Haugalandet – Tysvær har skyhøye gebyrer

Bokostnadene i Rogaland er mer enn doblet på ti år. I Haugesund koster det nå nesten 196.000 kroner årlig å bo i en vanlig enebolig, mens Tysvær har de høyeste kommunale gebyrene i hele fylket. Og verre kan det bli: Vann- og avløpsavgiftene i Tysvær ligger an til å øke med 60 prosent fram mot 2029.

Bokostnader: Nye tall fra Huseiernes Bokostnadsindeks 2026 avdekker store forskjeller mellom kommunene på Haugalandet. Undersøkelsen, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, beregner kostnadene ved å eie en standard enebolig på 120 kvadratmeter.

Haugesund kommer dårligst ut av de tre kommunene med årlige bokostnader på 195.969 kroner. Tysvær følger like bak med 193.237 kroner, mens Karmøy ligger betydelig lavere med 177.948 kroner.

Beregningene inkluderer renter, vedlikehold, forsikring, strøm, kommunale avgifter og eiendomsskatt.

Tysvær har fylkets høyeste gebyrer

Forskjellene er spesielt store når det gjelder kommunale avgifter.

Tysvær topper listen over samtlige 23 kommuner i Rogaland med 26.973 kroner i årlige gebyrer for en vanlig enebolig.

Det er 11.859 kroner mer enn i Haugesund, hvor gebyrene utgjør 15.114 kroner. På Karmøy er beløpet 15.511 kroner.

Til sammenligning har Sandnes de laveste kommunale gebyrene i Rogaland, med 13.007 kroner årlig.

En boligeier i Tysvær må dermed betale mer enn dobbelt så mye i kommunale avgifter som en tilsvarende boligeier i Sandnes.

Tysværs gebyrnivå ligger også rundt 41 prosent over landsgjennomsnittet.

Vann og avløp kan øke med 60 prosent

Det mest oppsiktsvekkende er utviklingen som nå er varslet i kommunenes økonomiplaner.

I Tysvær ligger vann- og avløpsgebyrene an til å øke fra 20.947 kroner i 2025 til 33.557 kroner i 2029.

Det innebærer en økning på 12.610 kroner årlig, tilsvarende hele 60 prosent.

Til sammenligning viser økonomiplanene en økning på 23 prosent i Karmøy og 14 prosent i Haugesund i samme periode.

For en vanlig husstand i Tysvær betyr dette at vann og avløp alene kan koste nesten 2.800 kroner i måneden i 2029, dersom planene blir gjennomført.

Haugesund har den tyngste boligbyrden

Selv om Tysvær har de høyeste gebyrene, er det innbyggerne i Haugesund som har den største økonomiske belastningen knyttet til bolig.

Ifølge Huseiernes beregninger bruker en typisk husholdning i Haugesund 28,1 prosent av inntekten etter skatt på å bo.

Det er den nest høyeste andelen i Rogaland, bare slått av Stavanger.

I Karmøy er andelen 22,1 prosent, mens den i Tysvær er 22,6 prosent. Medianen for kommunene i Rogaland ligger på 23,2 prosent.

En viktig forklaring er inntektsforskjellene.

Medianinntekten etter skatt for husholdningene i Haugesund var 636.300 kroner i 2024. Det er betydelig lavere enn i Karmøy, hvor medianen var 737.500 kroner, og Tysvær med 781.700 kroner.

Haugesund har dermed både høye bokostnader og vesentlig lavere husholdningsinntekter enn nabokommunene.

Aleneboende bruker nesten halvparten av inntekten

Situasjonen er særlig krevende for dem som bor alene.

I Haugesund viser beregningene at en aleneboende bruker 44,3 prosent av inntekten etter skatt på bokostnader.

Det er over grensen på 40 prosent, som brukes som en indikator på særlig tyngende boutgifter.

I Rogaland ligger aleneboende over denne grensen i hele 17 av fylkets 23 kommuner.

For fylket samlet er medianen 42,9 prosent for aleneboende, mot 23,2 prosent for alle husholdninger.

Tallene illustrerer hvor mye vanskeligere det kan være å finansiere en bolig med bare én inntekt.

Bokostnadene er mer enn doblet

Utviklingen de siste årene gir ytterligere grunn til bekymring.

Huseiernes beregninger viser at de gjennomsnittlige bokostnadene i Rogaland har økt med 112 prosent fra 2016 til 2026.

Bare siden 2020 har økningen vært på 92 prosent.

Den befolkningsvektede bokostnaden i Rogaland er nå beregnet til 212.336 kroner årlig.

Det er særlig renteutgiftene som har drevet kostnadene oppover.

Av den samlede økningen på 101.685 kroner siden 2020, skyldes nesten 80.000 kroner høyere renter. Det tilsvarer rundt 78 prosent av økningen.

Renteutgiftene utgjør nå 56 prosent av de samlede beregnede bokostnadene i Rogaland.

Huseiernes prognoser viser dessuten en ytterligere økning i bokostnadene på rundt 19.400 kroner i 2027. Dette er modellberegninger og ikke vedtatte kostnadsendringer.

Eiendomsskatten gir store utslag

Eiendomsskatten bidrar også til forskjellene mellom kommunene.

I Haugesund er eiendomsskatten beregnet til 4.608 kroner for standardboligen, mens Karmøy ligger på 2.620 kroner i indeksen.

Tysvær har ingen eiendomsskatt på bolig.

Huseierne påpeker samtidig at Karmøy har redusert bunnfradraget og justert takstene i 2026. Den faktiske eiendomsskatten kan derfor bli høyere enn beløpet som framgår av indeksen.

Vindafjord har for øvrig den høyeste beregnede eiendomsskatten på bolig i Rogaland, med 5.684 kroner årlig.

Etterlyser mer samarbeid mellom kommunene

Huseierne mener kommunene må se nærmere på hvordan kostnadene innen vann og avløp kan reduseres gjennom samarbeid.

I Rogaland er 12 av 23 kommuner registrert med samarbeid om vann- og avløpstjenester i selskapsform. Verken Haugesund, Karmøy eller Tysvær står på denne listen.

Organisasjonen peker på at kommuner kan samarbeide om blant annet innkjøp, prosjektering, digitale driftssystemer, beredskap og avtaler med entreprenører, selv om geografiske avstander gjør felles ledningsnett vanskelig.

Huseierne har ikke beregnet hvor mye kommunene konkret kan spare gjennom slike løsninger, men mener mulighetene bør undersøkes.

Spørsmålet blir særlig aktuelt når Tysvær allerede har fylkets høyeste kommunale gebyrer og samtidig varsler kraftig økning i vann- og avløpsutgiftene.

Advarer mot stadig større boligbelastning

Huseierne mener utviklingen kan utfordre den norske boligmodellen, der de fleste husholdninger eier sin egen bolig.

En undersøkelse gjennomført for organisasjonen i september viser at trygghet og forutsigbarhet er blant de viktigste grunnene til at nordmenn ønsker å eie bolig.

Når renter, kommunale avgifter og andre nødvendige utgifter øker kraftig, blir det vanskeligere både å etablere seg og å bli boende.

Organisasjonen ber derfor kommunene begrense kostnadsveksten og unngå å skyve stadig større økonomiske byrder over på boligeierne.

Bokostnadsindeksen bygger på en sammenlignbar standardbolig i samtlige kommuner. Tallene for 2026 er beregnede anslag, mens utviklingen fram mot 2029 bygger på prognoser og kommunenes egne økonomiplaner.