Ny kreftvaksine ga immunrespons – men har ennå ikke vist sikker behandlingseffekt

En eksperimentell vaksine mot bukspyttkjertelkreft aktiverte immunforsvaret hos 89 av 90 pasienter som kunne evalueres i en amerikansk studie. Forskerne klarte likevel ikke å påvise at vaksinen holdt sykdommen borte lenger. I Norge fikk 1132 mennesker diagnosen i 2025.

Helse: Vaksinen er utviklet for å lære immunforsvaret å kjenne igjen mutasjoner i KRAS-genet. Slike mutasjoner finnes i rundt 90 prosent av den vanligste typen bukspyttkjertelkreft.

Den randomiserte fase 2-studien omfattet 144 pasienter som allerede var operert og hadde fått cellegift. Ingen hadde synlig kreft på bildene da studien startet. Av disse fikk 96 vaksinen, mens 48 ble fulgt opp uten vaksine.

Immunrespons er ikke det samme som effekt

Blant de 90 vaksinerte pasientene som kunne undersøkes for immunrespons, fikk 89 en økning i immunceller som reagerte på mutert KRAS.

Men studiens viktigste mål var om vaksinen kunne forlenge tiden uten tilbakefall. Medianen var 23,8 måneder i vaksinegruppen og 21,2 måneder i gruppen som ikke fikk vaksinen. Forskjellen var ikke statistisk sikker.

Forskerne fant tegn til at pasienter med sterkest immunrespons kunne ha lengre tid uten sykdom. Det er foreløpige analyser og viser ikke at vaksinen var årsaken. Forskerne planlegger nå en større fase 3-studie.

Viktig forskning for norske pasienter

Ifølge Kreftforeningen fikk 1132 mennesker bukspyttkjertelkreft i Norge i 2025. Sykdommen oppdages ofte sent, og behandlingsmulighetene avhenger blant annet av om svulsten kan opereres.

Den nye vaksinen er utprøvende behandling, ikke et etablert tilbud til norske pasienter. Studien omfattet dessuten pasienter som allerede var operert og hadde fått cellegift. Resultatene kan derfor ikke overføres direkte til alle som får bukspyttkjertelkreft.