Lokalt
Milliontapene sprer seg – Etne og Vindafjord mister 2,15 millioner
Flyplassregningen treffer nå også kommunene øst i regionen. Etne og Vindafjord må samlet avskrive over 2,15 millioner kroner etter lånene til den lokale flyplassmodellen. Kommunedirektørene slår fast at pengene er tapt – fire år etter at kommunene stilte opp for Lufthavndrift AS.
FLYPLASSAKEN: Etter at Haugesund og Karmøy har måttet erkjenne store tap i flyplassaken, står nå også Etne og Vindafjord for tur.
Ifølge Grannar lånte Etne kommune 678.000 kroner, mens Vindafjord stilte med 1,472 millioner kroner da kommunene på Haugalandet i 2022 ble bedt om å bidra til redningspakken for Haugesund lufthavn Karmøy.
Nå er konklusjonen klar:
Pengene kommer ikke tilbake.
Kommunedirektørene: Hele kravet er tapt
Kommunedirektør Åsmund Andersen Sekse i Etne og kommunedirektør Halfdan Krohn Brekke i Vindafjord vurderer begge kommunenes krav som tapt, skriver avisa.
Bakgrunnen er at Lufthavndrift AS i realiteten er insolvent, mens Karmsund Lufthavn Invest AS – selskapet kommunene lånte pengene til – ikke har andre vesentlige verdier enn aksjene i det samme driftsselskapet.
Lånene ble gitt uten sikkerhet.
Dermed står kommunene langt bak i køen når verdiene nå er borte.
20 millioner fra ti kommuner
Etne og Vindafjord var del av en regional redningsaksjon høsten 2022.
Etter møte i Regionrådet 28. oktober ble ti kommuner bedt om å stille med til sammen 20 millioner kroner, fordelt etter innbyggertall:
- Karmøy: 7,137 millioner
- Haugesund: 6,282 millioner
- Tysvær: 1,893 millioner
- Vindafjord: 1,472 millioner
- Sveio: 969.000
- Sauda: 759.000
- Etne: 678.000
- Suldal: 635.000
- Bokn: 143.000
- Utsira: 32.000
Nå regnes hele denne potten som tapt.
Visste at risikoen var høy
Da Etne behandlet lånet i 2022, var det allerede kjent at Lufthavndrift hadde betydelige økonomiske problemer.
Saksdokumentene viste et driftsresultat på minus 5,4 millioner kroner og et årsresultat på minus 6,2 millioner kroner i 2021.
Administrasjonen pekte også uttrykkelig på risikoen.
Likevel anbefalte kommunedirektøren at kommunen skulle bidra.
Argumentet var at flyplassen måtte lykkes gjennom et samspill mellom hele regionen.
Formannskapet sa ja enstemmig.
Kommunestyret gjorde det samme.
Tok pengene fra disposisjonsfondet
I Etne ble de 678.000 kronene hentet fra kommunens disposisjonsfond.
Det betyr at kommunen brukte oppsparte kommunale midler for å finansiere et usikret lån til flyplassmodellen.
Fire år senere må hele beløpet avskrives.
Også Vindafjord må nå akseptere at deres 1,472 millioner kroner er borte.
45,1 millioner samlet
Tapene i Etne og Vindafjord er del av et langt større regnestykke.
Radio Haugalands gjennomgang viser at minst 45,1 millioner kroner i kommunal og kommunalt kontrollert kapital nå er tapt:
20 millioner kroner i kommunelån.
10 millioner kroner fra Haugaland Kraft.
15,1 millioner kroner fra Karmsund Havn.
Etne og Vindafjord er dermed ikke små enkelttilfeller.
De er en del av den samme regionale satsingen som nå ender med tap i nesten hele Haugalandet.
Kunne fått verdiløse aksjer
Både Etne og Vindafjord har fått tilbud om å konvertere sine egne krav til aksjer i Karmsund Lufthavn Invest AS i stedet for å ettergi lånene.
Begge kommunedirektørene anbefaler å si nei.
Årsaken er enkel:
Karmsund Lufthavn Invest sin eneste reelle verdi er aksjene i Lufthavndrift – og disse skal etter planen selges til Avinor for symbolsk verdi.
Kommunene ville dermed i praksis bytte et tapt lån mot aksjer som er tilnærmet verdiløse.
Avinor overtar – flyplassen består
Samtidig viser saken igjen et viktig poeng i flyplassdebatten.
Kommunenes penger ble ikke brukt for å kjøpe eller eie selve flyplassen.
De ble brukt for å holde den lokale driftsmodellen gående.
Nå overtar Avinor.
Flyplassen fortsetter.
Men kommunenes penger er borte.
Politikerne må gjøre opp regnskapet
I Etne skal formannskapet behandle saken 1. september, før kommunestyret får den 14. september.
Vindafjord behandler saken i formannskapet samme dag, med kommunestyrebehandling 15. september.
Det blir i realiteten ikke spørsmål om pengene kan reddes.
Det handler om å formelt erkjenne tapet.
Dermed vokser også spørsmålet om politisk ansvar:
Hvorfor stilte så mange kommuner med usikrede lån til et selskap som allerede hadde betydelige økonomiske problemer – og hvem skal ta ansvaret når regningen nå sendes tilbake til innbyggerne?
