Ap sentralt ville beholde Avinor – lokalt kjempet partifeller for privat drift

Mens Arbeiderpartiets lokale profiler på Haugalandet har vært blant forkjemperne for fortsatt lokal/private drift av Haugesund lufthavn Karmøy, gikk partiets egne stortingspolitikere og samferdselsministeren motsatt vei. Nye e-poster viser at Ap sentralt fryktet at Høyre og Frp skulle få flertall for et rent salg – og jobbet for å få inn begrensninger dersom salget ikke kunne stoppes.

FLYPLASSAKEN: Flyplassaken har ikke bare gått langs vanlige partigrenser.

Den har også avdekket en tydelig konflikt mellom Arbeiderpartiets lokale og nasjonale linje.

Tidligere Karmøy-ordfører Jarle Nilsen har ifølge Robin Hult vært en tydelig forkjemper for fortsatt lokal drift. Samtidig argumenterte Arbeiderpartiet sentralt for at Haugesund lufthavn burde forbli under statlig eierskap og inngå i Avinor-modellen.

Dokumentene fra Stortinget viser at det var Høyre og Fremskrittspartiet som 26. mai 2026 sto bak komiteens forslag om å legge til rette for salg av Haugesund lufthavn Karmøy.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt sto på motsatt side.

Nygård frarådet salg

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) var krystallklar i sitt svar til transportkomiteen.

Han frarådet salg og viste til at Avinor-modellen sikrer at overskudd fra lønnsomme flyplasser kan finansiere de ulønnsomme.

Nygård skrev at fortsatt statlig eierskap etter hans vurdering var den beste måten å sikre både opprettholdelse og videreutvikling av Haugesund lufthavn.

Han pekte også på at et salg kunne skape en framtidig risiko for nedleggelse dersom det senere ikke skulle finnes private eller andre ikke-statlige aktører som ville drive flyplassen.

Det står i sterk kontrast til mye av den lokale retorikken, der Avinor-modellen over tid er blitt framstilt som et svakere og mindre attraktivt alternativ.

Høyre og Frp presset på for salg

Komitéinnstillingen viser samtidig at Høyre og Frp ønsket å selge selve flyplassen.

Høyre skrev at den «beste muligheten» for å opprettholde og utvikle tilbudet ville være gjennom et salg, og mente et helt eller delvis salg kunne bidra til flere ruter og større aktivitet.

Frp ønsket på sin side et nytt lokalt eierskap og argumenterte for at et salg kunne gi sterkere investeringsinsentiver og en mer regionalt forankret utvikling.

Det var altså Høyre og Frp som drev salgsalternativet fram i komiteen.

Ap fryktet «salg uten vilkår»

E-postkorrespondanse mellom Robin Hult og stortingsrepresentant Jone Blikra (Ap), som Radio Haugaland har fått tilgang til, viser hvordan Arbeiderpartiet vurderte situasjonen bak kulissene.

26. mai skrev Blikra til Hult at Høyre og Frp hadde flertall i transportkomiteen, men at dette ikke nødvendigvis speilet flertallet i selve stortingssalen.

Ap arbeidet derfor med et eget forslag.

To dager senere forklarte Blikra hvorfor det samtidig ble snakket om et mulig forlik:

«Antydningen om forlik er basert på at det kan ligge an til flertall for salg uten vilkår.»

Han skrev videre at dersom dette flertallet holdt seg fram til voteringen 15. juni, måtte Arbeiderpartiet forsøke å få inn vilkår og begrensninger som kunne dempe konsekvensene av et rent salg.

Dermed var kompromissarbeidet ikke nødvendigvis et uttrykk for at Ap hadde snudd og ønsket salg.

Det handlet om å begrense et salg partiet fryktet kunne bli vedtatt uansett.

Avinor var sikkerhetsnettet helt fra starten

Dokumentene viser samtidig noe som har blitt stadig viktigere i Radio Haugalands gjennomgang.

Da den private tjenestekonsesjonsmodellen ble etablert under Solberg-regjeringen, var det allerede bestemt hva som skulle skje dersom den lokale operatøren ikke klarte seg:

Driften skulle tilbakeføres til Avinor.

Lufthavndrift skulle drive på egen regning og risiko, betale leie til Avinor og selv bære ansvaret for både drift og vedlikehold.

Det betyr at alternativet til Lufthavndrift aldri automatisk var nedleggelse.

Det var Avinor.

Likevel fortsatte den lokale modellen

På Haugalandet fortsatte likevel sterke politiske og næringsmessige miljøer å argumentere for lokal drift.

Kommunene lånte ut rundt 20 millioner kroner.

Haugaland Kraft stilte med rundt 10 millioner.

Karmsund Havn hadde allerede investert rundt 15 millioner kroner.

Da Lufthavndrift senere ikke lenger klarte å betale sine forpliktelser, begynte Avinor å forberede tilbakeføring av driften. Samferdselsministeren opplyser at Avinor ble formelt varslet 30. januar 2026 om at Lufthavndrift ikke lenger kunne håndtere sine løpende forpliktelser.

Lokale Ap-profiler valgte en annen linje

Det gjør rollen til lokale Arbeiderparti-profiler interessant.

Robin Hult har over tid argumentert for at Avinor burde overta.

Tidligere Karmøy-ordfører Jarle Nilsen har ifølge Hult stått på motsatt side og fortsatt å forsvare lokal drift.

Dermed har to profiler fra samme parti stått med vidt forskjellige vurderinger av flyplassmodellen.

Samtidig var Arbeiderpartiets sentrale linje betydelig nærmere Hults syn enn linjen til de lokale forkjemperne for fortsatt privat drift.

Stortinget endte med sikkerhetsmekanismer

Det endelige stortingsvedtaket fikk også flere av begrensningene Arbeiderpartiet etterlyste.

Blant annet ble det satt krav om offentlig eierandel, statlig forkjøpsrett, minst fem års realistisk driftsplan uten forutsetning om statlig støtte og at salgsprosessen ikke skulle føre til driftsavbrudd.

Dersom disse hensynene ikke kunne ivaretas, skulle Avinor overta driften.

Dermed endte Stortinget med en løsning som nettopp sikret at flyplassen ikke skulle stå uten operatør dersom den lokale modellen falt sammen.

En konflikt større enn partipolitikken

Flyplassaken viser dermed at frontene ikke bare har gått mellom høyre- og venstresiden.

I flere tilfeller synes lokale regionale interesser å ha gått på tvers av partienes nasjonale politikk.

Arbeiderpartiets regjering ønsket statlig eierskap.

Lokale Ap-profiler var samtidig med på å forsvare den private modellen.

Høyre og Frp presset på for salg.

Og rundt alt dette sto kommuner, næringsliv, Haugaland Kraft og Karmsund Havn med stadig større økonomisk eksponering.

Når store deler av den offentlige kapitalen nå er tapt, blir spørsmålet derfor ikke bare hvem som hadde rett.

Det blir også:

Hvorfor valgte lokale politikere å fortsette en modell som deres eget parti sentralt mente burde erstattes av Avinor?