Samme aktører går igjen: Slik er flyplassen vevd inn i Karmsund Havn

Karmsund Havn skulle egentlig ut av flyplassengasjementet. I stedet har forbindelsene blitt stadig tettere. Havnedirektøren sitter nå som varamedlem i Lufthavndrift, havnen driver eiendomsselskap sammen med Caiano-miljøet som også er stor flyplasseier – og den nye havnestyret ledes av Haugaland Krafts tidligere konsernsjef. Samtidig står kommunene igjen med milliontap etter den lokale flyplassmodellen.

FLYPLASSAKEN: Når Radio Haugaland går gjennom eierskap, styreverv og selskapsforbindelser rundt Haugesund lufthavn Karmøy, dukker de samme offentlige og private miljøene opp på flere sider av bordet.

Karmsund Havn IKS er ikke bare et havneselskap.

Gjennom det heleide datterselskapet Karmsund Lufthavn Invest AS eier havnen 34,54 prosent av Lufthavndrift AS. De største private medeierne er Jakob Hatteland Bygg, Caiano Invest og TS Industri Invest.

Dermed sitter kommunenes havneselskap i samme flyplasselskap som noen av regionens mest kapitalsterke private eiermiljøer.

Havnedirektøren sitter i flyplass-styret

En av de tydeligste koblingene går gjennom havnedirektør Torfinn Gaupås.

Gaupås overtok som øverste administrative leder i Karmsund Havn i januar 2025.

Han er samtidig registrert som varamedlem i styret i Lufthavndrift AS.

Han er også varamedlem i Lufthavnutvikling Vest-Norge AS, et selskap i flyplass-strukturen.

Det betyr at direktøren i det kommunale havneselskapet som skal vurdere investeringer, tap og videre eierskap i flyplassen, samtidig har en formell rolle i selskapet havnen er medeier i.

Dette trenger ikke være problematisk i seg selv. Eierrepresentasjon i selskaper er vanlig.

Men rollen blir relevant når Karmsund Havn samtidig må ta stilling til om det skal skytes inn mer kapital, om tap skal aksepteres og om havnen bør fortsette flyplassengasjementet.

Havnen og Caiano eier eiendom sammen

Koblingen til den private flyplasseieren Caiano stopper heller ikke ved Lufthavndrift.

Caiano Invest eier rundt 20,7 prosent av flyplasselskapet.

Samtidig eier Karmsund Havn og Caiano Eiendom AS 50 prosent hver av Garpeskjær Eiendom AS.

Karmsund Havn beskriver selv samarbeidet på sine nettsider. Gjennom det felleseide selskapet eier partene blant annet kontorbygget i Garpeskjærvegen 2. Karmsund Havn har sitt eget hovedkontor i bygget, mens Aibel leier øvrige arealer. Samarbeidet omfatter også Stoltenberg-eiendommen på Risøy.

Allerede i tidligere årsrapporter har havnen omtalt samarbeidet med Caiano som et offentlig-privat samarbeid de hadde svært gode erfaringer med.

Dermed finnes det en dokumenterbar dobbel forbindelse:

Karmsund Havn og Caiano-miljøet er både medeiere i flyplassmodellen og forretningspartnere innen eiendom.

Seglem-miljøet sitter på den andre siden av flyplassbordet

TS Industri Invest er en annen av de største private eierne i Lufthavndrift, med drøyt 20 prosent.

Selskapet er knyttet til Trygve Seglem-miljøet, som også står bak omfattende maritim virksomhet i regionen.

Det er nettopp den maritime næringen Karmsund Havn er satt til å betjene og utvikle.

Radio Haugaland har foreløpig ikke dokumentert samme type direkte felleseid eiendomsselskap mellom Karmsund Havn og Seglem-miljøet som med Caiano.

Men TS Industri Invest sitter sammen med Karmsund Havn på eiersiden i Lufthavndrift.

Det gjør forholdet relevant når havnen skal vurdere økonomiske disposisjoner i det samme selskapet.

Tidligere Haugaland Kraft-sjef leder havnestyret

I desember 2025 fikk Karmsund Havn også ny styreleder.

Valget falt på Olav Linga, tidligere konsernsjef i Haugaland Kraft.

Haugaland Kraft har en lang historie i flyplassaken.

Selskapet var sentralt i finansieringen av rullebaneforlengelsen tidlig på 2000-tallet. Senere ble Haugaland Krafts eierinteresser i Lufthavnutbygging solgt til Caiano- og TS-miljøene.

I den nåværende flyplassmodellen lånte Haugaland Kraft rundt 10 millioner kroner til Lufthavndrift AS.

I juni i år slo Lufthavndrift selv fast at både dette lånet og rundt 20 millioner kroner fra Karmsund Lufthavn Invest var fullt ut tapt.

Radio Haugaland har ikke dokumentasjon på at Linga selv var involvert i beslutningen om det aktuelle 10-millionerslånet. Han sluttet som konsernsjef i Haugaland Kraft i 2022.

Men forbindelsen illustrerer hvor tett de samme institusjonene og personene går igjen i historien.

Kommunene sitter på toppen av hele strukturen

Karmsund Havn er et interkommunalt selskap.

Eierkommunene er Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bømlo, Sveio og Bokn.

Kommunenes politiske representanter sitter i Havnerådet og utøver eiermakten over havnen.

Havnen eier igjen Karmsund Lufthavn Invest.

Karmsund Lufthavn Invest eier igjen over en tredel av Lufthavndrift.

Samtidig har kommunene selv gitt lån til den samme strukturen.

Dermed har kommunene opptrådt både som;

eiere, långivere, politiske beslutningstakere og indirekte flyplassaksjonærer.

Da kommunelånene ble behandlet i 2022, skrev administrasjonen uttrykkelig at ansvaret for å følge risikoen lå flere steder: først hos styret i Karmsund Lufthavn Invest, deretter hos kommunedirektørene – og samtidig hos styret i Karmsund Havn.

Havnestyret ville egentlig ut

Det mest oppsiktsvekkende er at denne utviklingen går i motsatt retning av det Karmsund Havns eget styre anbefalte.

3. februar 2022 skrev havnestyret til Havnerådet at flyplassengasjementet hadde vært ment som midlertidig.

Styret anbefalte at Karmsund Havn solgte seg ut.

Begrunnelsen var blant annet at havnen sto foran store investeringer innen sin tradisjonelle sjørettede virksomhet, og at ledelsen og styret måtte ha fullt fokus på dette.

Likevel skjedde det motsatte.

Karmsund Havn ble værende.

I 2025 vurderte havnestyret igjen å delta med millioner i en ny emisjon i Lufthavndrift.

Og i forslaget til nye vedtekter for Karmsund Havn AS ble retten til å eie flyplasselskaper skrevet direkte inn i virksomhetsformålet.

Manglet penger til kai – vurderte nye flyplassmillioner

Samtidig stilte Robin Hult (Ap) spørsmål ved prioriteringene.

Dokumentene han har samlet viser at Karmsund Havn hadde fått tilsagn om 19,41 millioner kroner til ny kai for fiskeflåten på Husøy, men hadde søkt om utsettelse blant annet på grunn av kapitalbehovet.

Samtidig ble ytterligere investering i Lufthavndrift vurdert.

Denne opplysningen bygger foreløpig på dokumentasjonen Hult har samlet, og Radio Haugaland vil kontrollere detaljene mot Karmsund Havn og Kystverket.

Men dersom forholdet bekreftes, reiser det et prinsipielt spørsmål:

Hvorfor skulle et kommunalt havneselskap prioritere mer kapital til et tapsutsatt flyplasselskap samtidig som investeringer i egen kjernevirksomhet måtte utsettes?

Ikke bevis på kameraderi

At personer og selskaper har flere roller eller gjør forretninger med hverandre, er ikke i seg selv dokumentasjon på kameraderi, inhabilitet eller kritikkverdige beslutninger.

Haugalandet er en liten region med et begrenset antall store industrielle og maritime aktører.

Men når offentlige millioner går tapt, blir nettopp rolleblandingen viktig å belyse.

For de samme aktørene møtes igjen og igjen;

kommunene eier havnen – havnen eier flyplasselskapet – havnedirektøren sitter i flyplass-styret – private flyplasseiere driver samtidig andre selskaper sammen med havnen – og tidligere ledere fra andre kommunale selskaper dukker opp i nye nøkkelroller.

Millionene er borte

Nå er det økonomiske resultatet blitt brutalt synlig.

Lufthavndrift har slått fast at lånene på rundt 30 millioner kroner fra Haugaland Kraft og Karmsund Lufthavn Invest er tapt.

I tillegg kommer Karmsund Havns tidligere egenkapitalinnskudd på rundt 15 millioner kroner.

Og det var havneselskapets eget styre som allerede i 2022 anbefalte at Karmsund Havn burde komme seg ut.

Fire år senere er spørsmålet derfor ikke bare hvorfor kommunene tapte millionene.

Det er også:

Hvorfor ble Karmsund Havn værende i flyplassmodellen – og hvem hadde ansvaret for å sette foten ned?