Biograf om Sigrid Undset: – Kan bli en moderne og dagsaktuell helgen

– Et forbilde i kristen tro og livet i dydene», lyder det om Sigrid Undset fra den katolske biskopen som vil gjøre henne til helgen.

Innenriks: I så fall kan den Nobelprisvinnende forfatteren (1882-1949) bli den tiende norske katolske helgen, etter blant annet hellige Olav, hellige Hallvard og den hellige Sunniva.

Biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme kom med kunngjøringen om forberedelsene til salig- og helgenkåring av Undset under en preken på øya Selja onsdag.

– Hun viste en stadig og konkret omsorg for de fattige. Hun ga av seg selv i omsorgen for sin datter. Hun har i sine mange bøker preget så mange troende, inspirert til livet i Kristus og vitnet om våre middelalderske helgener, uttalte biskopen.

Ikke så from

På Selja døde den gudfryktige kongsdatteren Sunniva ifølge legenden rundt år 960. Senere ble hun Norges første helgen og feires årlig 8. juli på det som er en av Norges eldste kristne merkedager, Seljumannamesse.

Og i 2026 er det 100 år siden Sigrid Undset, som konverterte til katolisismen i 1924 etter å ha skrevet «Kristin Lavransdatter», besøkte klosterruinene på Selja.

– Min første innskytelse er jo at Sigrid Undset ikke så på seg selv som en spesielt helgenaktig eller from person. Hun var steil og sterk og selvstendig, sier Kristin Brandtsegg Johansen, konservator ved dikterhjemmet Bjerkebæk på Lillehammer.

Hun er også tidligere leder for Sigrid Undset-selskapet og håper nyheten om saligkåringsprosessen vil gjøre leserne nysgjerrig og se på Undset med nye briller.

– Eksotisk i dag

– Ord som helgen- og saligkåring er jo veldig eksotiske og fremmede i den norske offentligheten i dag, sier Brandtsegg Johansen og viser til hvordan helgendyrkelse i forbindelse med reformasjonen ble forbundet med overtro.

– Men hvis vi skal se på helgener som noen har levd et liv som kan være et forbilde for andre, håper jeg en slik prosess blir møtt med interesse, sier Brandtsegg Johansen.

Hun viser til hvordan Undset brukte sin ytringsfrihet for sårbare og utsatte gjennom hele mellomkrigstiden, og brukte prispengene fra Nobelprisen hun mottok i 1928 til veldedige formål.

– Det meste til et fond til hjelp for familier med psykisk og fysisk utviklingshemmede barn, i datteren Maren Charlottes navn, sier konservatoren som også påpeker hvordan religiøse tanker og grublerier gjennomsyrer store deler av Undsets forfatterskap.

Hennes siste bok, utgitt posthumt i 1951, var om helgenen «Caterina av Siena» – som Undset skildret som uforferdet og visjonær.

– Dagsaktuell helgen

Forfatteren Sigrun Slapgard, som i 2008 kom med den hittil siste biografien om Sigrid Undset kalt «Dikterdronningen» – sier til NTB at om Oslo-biskopen vinner gehør, vil Undset «bli en moderne og dagsaktuell helgen».

– Hun sto opp for et humanitært verdisyn – og var villig til å risikere livet i kampen mot nazismen. Undset spilte en historisk rolle da hun som leder av Forfatterforeningen satte stillingen sin inn på å støtte at pasifisten Ossitezky skulle få Nobelprisen, sier Slapgard.

Hun trekker fram hvordan Undset også talte sitt tyske marked midt imot – og like uredd snakket Roma i rette da hun engasjerte seg for å redde jøder. Men hun fikk lite anerkjennelse i sin samtid.

– Kanskje ville hun vært takknemlig for å bli hedret? Selv så hun på mange helgenkårede kvinner som feministiske foregangskvinner. Mirakelet med Undset må vel være at hun fremdeles snakker til oss, både gjennom sitt eksempel og litteraturen, sier Slapgard.

– På tide

Aschehoug er forlaget som nå kan komme til å få en helgen i forfatterstallen. Det synes forlagssjef for skjønnlitteratur, Nora Campbell, er en flott måte å ære både forfatteren, mennesket og katolikken Sigrid Undset.

– I Aschehoug gleder vi oss over biskopens vurdering av Undsets betydning både for lesere og mennesker i nød. Som anti-fascist, kvinnesaksforkjemper og forfatter levde Undset et liv som er verdt stor heder, sier Campbell til NTB.

– Som forlag er vi naturligvis en verdslig institusjon, så helgenvurderingen overlater vi til den katolske kirken. Det er mange hundre år siden sist en katolsk helgen hadde Norge som opprinnelsesland, så kanskje er det på tide?

Nobelpris

Sigrid Undset (1882 – 1949) vant, som tredje kvinne i historien, nobelprisen i litteratur i 1928 for trilogien «Kristin Lavransdatter». Bøkene ble utgitt fra 1920 til 1922.

Hun konverterte til katolisismen gjennom en seremoni i den nybygde St. Torfinn kirke i Hamar. Den samme kirken ble hun også begravet fra da hun døde i 1949, i en storslått offentlig rekviemmesse.

Ifølge Store Norske Leksikons Sigrid Undset-biografi førte konversjonen til at bøkene hun skrev etterpå, i hennes samtid ble ansett som «katolsk propaganda», mens en rekke prester rykket ut.

Helligkåringsprosessen som starter til høsten, kan være langvarig og strekke seg over mange år, ifølge pressemeldingen fra Oslo katolske bispedømme. Til slutt er det paven i Vatikanet som skal godkjenne det hele.

Biskop Hansen oppfordrer nå de troende til å be for arbeidet som nå ligger foran bispedømmet, heter det videre.

(©NTB)