Riksrevisjonen: Norsk Ukraina-støtte fungerer – men mangelfull vurdering av korrupsjonsrisiko

Norsk Ukraina-støtte fungerer som den skal, og pengene kommer fram, ifølge Riksrevisjonen. De mener likevel det er mangelfulle vurderinger av korrupsjonsrisiko.

ukraina: Riksrevisjonen kom tirsdag med fire rapporter som går den norske Ukraina-støtten nærmere etter i sømmene.

Konklusjonen er at de overordnede formålene med støtten til Ukraina er oppfylt: Den har støttet landets behov og kommet raskt fram.

– Dette er viktig, ikke bare for Ukrainas frihetskamp. Krigens utfall har også stor betydning for vår egen nasjonale sikkerhet. Så er det noe uvant for meg som riksrevisor å si dette, men vi mener altså at denne undersøkelsen ikke gir grunnlag for kritikk, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Store pengesummer i sving

I desember 2025 vedtok partiene på Stortinget å gi 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2026. Nansen-programmet har en totalramme på 205 milliarder kroner fra 2023 til 2030.

Økokrim var i forrige måned ute med en advarsel om en forhøyet korrupsjonsrisiko i forsvarssektoren. De viste til at svært store økonomiske midler sluses gjennom offentlig forvaltning i løpet av korte tidsrom.

– Stortinget har bestemt at det er nulltoleranse for mislighet. Samtidig er bestem at når vi gir støtte til land i krig, må vi akseptere en større risiko enn vi ellers ville gjort, sier Schjøtt-Pedersen.

For å balansere disse hensyn opp mot hverandre, har Riksrevisjonen startet et eget program der Ukraina-støtten revideres mens programmet pågår.

– Ikke tilfredsstillende

Riksrevisjonen peker på flere tilfeller hvor det mangler vurderinger av risiko for korrupsjon. De har gått gjennom beslutningsgrunnlaget for 40 avtaler. I åtte av dem ble det ikke vurdert risiko for korrupsjon eller risikoreduserende tiltak for korrupsjon før avtalene ble inngått. For 15 av avtalene ble dette kun delvis vurdert.

Det er ikke tilfredsstillende, fastslår Riksrevisjonen.

– Det er heller ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har etablert systemer og rutiner som sikrer at Norad mottar all informasjonen de trenger for å forvalte bistanden, sier Schjøtt-Pedersen.

Manglende internkontroll

Nærmere tre år etter at de første tilskuddene gikk til Ukraina, har Forsvarsdepartementet fortsatt ikke ferdigstilt et internkontrollsystem, understreker Riksrevisjonen, som mener dette er lite tilfredsstillende. Forsvarsdepartementet har ikke har gjort nok for å sikre at tilskuddsmidler blir benyttet etter formålet, og at materiell kommer fram til Ukraina.

– Dette er sentralt for Norges oppfølging og kontroll med de mange milliardene som går til det ukrainske forsvaret, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen varsler også at de har flere undersøkelser i sving om den norske Ukraina-støtten. Til høsten kommer de med en rapport om forsvarsmateriell som Norge har gitt til Ukraina, inkludert F16-flyene.

Effekt på slagmarken?

De har ikke sett på om støtten fra Norge har hatt effekt på slagmarken, og det er ikke undersøkt om det kan ha foregått korrupsjon i Ukraina. I denne omgang har de først og fremst sett på om de har fulgt opp det Stortinget har bestemt.

– Det vil være veldig omfattende å undersøke hvordan støtten fra Norge virker på slagmarken, sier Schjøtt Pedersen.

Revisjonen varsler også at de har et ønske om mer samarbeid med den ukrainske riksrevisjonen.

– Urovekkende

Frp mener man må akseptere høyere risiko for feil og misbruk i en krigssituasjon, men sier det drøyer for lenge å få på plass interne kontrollsystem i Forsvarsdepartementet. Det må på plass brennkvikt, understreker Per-Willy Amundsen, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Riksrevisjonen har funnet flere tilfeller hvor det mangler vurderinger av risiko for korrupsjon. Det er dypt urovekkende. Å forhindre misbruk av midlene er avgjørende viktig, først og fremst for å sikre at pengene når fram dit Stortinget har intendert istedenfor å havne i korrupte lommer, men også fordi dette er penger som ikke kan brukes to ganger, sier han.

Også Rødt mener det er urovekkende at det ikke har vært bedre kontroll over tilskuddene til våpenprodusenter. De vil også ha tettere oppfølging av den sivile bistanden.

– Jeg legger merke til at store deler av den sivile støtten går via multilaterale fond som Verdensbanken, og at det gjør det vanskelig for både den norske og ukrainske riksrevisjonen å nøste opp i hva den norske støtten går til og hva slags resultater det har gitt, sier Rødts Hege Bae Nyholt.

(©NTB)