Rødt vil sette Utsira Nord på vent

Rødt vil stanse havvindplanene på Utsira Nord og advarer mot enorme kostnader, mangelfull kunnskap og store naturinngrep utenfor Haugalandet. I et leserinnlegg i Haugesund Avis hevder partiet at prosjektet kan bli en milliardregning uten garanti for lokale arbeidsplasser.

Debatt: Rødt går hardt ut mot planene om havvindutbygging på Utsira Nord og mener prosjektet bør stanses til Stortinget får et langt bedre kunnskapsgrunnlag. Det skriver gruppeleder Naomi Wessel og stortingsrepresentant Sofie Marhaug i et leserinnlegg i Haugesund Avis.

Ifølge de to Rødt-politikerne er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til både naturkonsekvenser, kostnader og lokale ringvirkninger ved den planlagte havvindutbyggingen utenfor Utsira.

De viser blant annet til advarsler fra BirdLife Norge, som har omtalt området som «riksveien for fugletrekk». Også Norges vassdrags- og energidirektorat skal ha pekt på betydelige naturverdier i området, inkludert gytefelt for vårgytende sild og migrasjonsruter for hval.

Wessel og Marhaug mener føre-var-prinsippet må legges til grunn når konsekvensene fortsatt er uklare.

I innlegget retter de også kraftig kritikk mot kostnadene ved prosjektet. De viser til at flytende havvind er blant de dyreste kraftformene som kan bygges ut, og peker på anslag fra DNV om at den totale kostnaden for full utbygging av Utsira Nord kan komme opp mot 250 milliarder kroner.

Rødt mener samtidig at det er for få garantier for at norske verft og lokalt næringsliv faktisk vil få oppdragene.

Partiet peker på erfaringene fra Sørlige Nordsjø II, der kontrakten gikk til det utenlandsk eide selskapet Ventyr, samtidig som kravene til lokale ringvirkninger ble svekket.

I utlysningen av Utsira Nord skal kostnad, modenhet og gjennomføringsevne telle langt mer enn lokale ringvirkninger og bærekraft.

Rødt mener pengene heller bør brukes på energieffektivisering, som de hevder kan gi raskere effekt, flere arbeidsplasser i Norge og mindre belastning på naturen.

– Når naturen står på spill, kunnskapen er mangelfull og kostnadene enorme, holder det ikke å håpe på det beste, skriver Wessel og Marhaug i leserinnlegget.