Korsfareren Pete Hegseth må forklare seg i Kongressen

For første gang siden USA gikk til angrepskrig mot Iran må forsvarsminister Pete Hegseth onsdag møte i Kongressen og svare på spørsmål fra de folkevalgte.

USAs: Temaet for utspørringen i forsvarskomiteen i Representantenes hus er neste års forsvarsbudsjett, men Hegseth slipper neppe unna spørsmål om Iran-krigen.

Forsvarssjef Dan Caine må også møte, og det er ventet at de to vil argumentere kraftig for økt satsing på droner, raketter, marinefartøy og annet militært materiell.

President Donald Trump har foreslått å øke neste års forsvarsbudsjett med hele 44 prosent til nærmere 14.000 milliarder kroner, og i Kongressen er det mange som vil vite hvor disse pengene skal tas fra.

Om Hegseth under utspørringen kan gi svar på det, gjenstår å se.

Krigsminister

USAs forsvarsminister er en omstridt mann, ser på seg selv som en korsfarer, har innført obligatoriske bønnemøter i Pentagon, har sparket en rekke erfarne generaler og har uttalt seg kritisk om krigens folkerett.

Før Trump hentet ham til posten som forsvarsminister jobbet den norskættede 45-åringen fra Minnesota i ti år for Fox News, sist høst ble han utropt til krigsminister. Det er en tittel han siden har forsøkt å leve opp til både gjennom ord og handling.

To dager etter at USA gikk til angrepskrig mot Iran, slo Hegseth fast at amerikanske styrker under hans ledelse ikke ville respektere «dumme engasjementsregler» eller føre «politisk korrekte kriger».

– Vi er krigere, trent til å drepe fienden og knuse viljen deres. Vi kjemper for å vinne, og vi kaster verken bort tid eller liv, sa han.

Guantanamo-vakt

Hegseth har en fortid som vaktsoldat ved USAs omstridte Guantanamo-fangeleir på Cuba, og han tjenestegjorde også i Irak og Afghanistan.

I 2020 ga han ut boken «American Crusade», der han tok til orde for et amerikansk korstog mot alt fra venstreorienterte og feminister til miljøvernere og islamister.

I boka «The War on Warriors» fire år senere argumenterte han med at krigens folkerett hemmer USA i å drive effektiv krigføring.

Begge de to bøkene er gjennomsyret av religiøs retorikk, noe som også har preget Hegseths taler etter at han ble forsvarsminister.

Han har også innført obligatoriske bønnemøter i Pentagon, ledet av ham selv og pastorer utenfra.

Kristen nasjonalist

Hegseth tilhører Communion of Reformed Evangelical Churches (CREC), en sterkt kristenkonservativ og nasjonalistisk bevegelse som har kirker, skoler, forlag og mediehus i flere land.

CREC ble grunnlagt og ledes av pastoren Douglas Wilson, som blant annet er uttalt motstander av at kvinner skal ha stemmerett og vil forby homofili, påpeker den amerikanske nettavisen The Conversation.

Wilson har også framstilt slaveri som noe positivt, og tyske Der Spiegel omtalte ham i fjor høst som «en av de erkekonservative Bibel-fanatikerne» i kretsen rundt Trump.

Flere av bevegelsens ledere mener USA bør få prestestyre, en samfunnsmodell med åpenbare likhetstrekk med Iran.

Radikalisering

Hegseths kirkesamfunn er mer ytterliggående og nasjonalistisk enn den evangelikale bevegelsen som helhet, konstaterer førsteamanuensis Ragnar Misje Bergem ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

– De representerer definitivt en radikalisering på høyresiden i amerikansk kristendom, og de har mer outrerte og tydelige kristen-nasjonalistiske holdninger enn de fleste evangelikale, sier han til NTB.

I prekenene Hegseth holder i Pentagon, er militær maktbruk og krigermentalitet gjennomgangstemaer.

– Det finnes et macho-ideal i amerikansk evangelikalisme generelt, og hatretorikk og voldsretorikk er en tendens hos den gruppen av kristne som Hegseth tilhører, sier Misje Bergem, som er aktuell med boken «Hvem skal vi elske? De kristne ideene bak MAGA-bevegelsen».

Korstog

USAs forsvarsminister har tatovert et stort Jerusalem-kors på brystkassa, et symbol flittig benyttet av kristne korsfarere.

På den ene overarmen har han tatovert «Deus Vult» – Guds vilje – kampropet til de første korsfarerne og et flittig benyttet slagord blant hvite høyrenasjonalister i USA.

Han har også en tatovering som henviser til kapittel 10, vers 34 i Matteusevangeliet. Der heter det «Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden».

– Korstogsretorikken er vanlig på ytre høyre fløy, og er også et tilbakevendende tema innen kristendommen som et bilde på sivilisasjonskamp, sier Misje Bergem.

– Hegseth bruker det både som bilde på en kamp mot indre fiender, typisk de liberale, og ytre fiender, særlig politisk islam, sier han.

– Ikke veldig kunnskapsrik

Misje Bergem lar seg ikke imponere av Hegseth religiøse retorikk og henvisninger til Bibelen.

– Han fremstår egentlig ikke som så veldig kunnskapsrik, sier han.

– Han har nok lest litt i Bibelen, og det er viktig for ham å befinne seg i et kristent referanseunivers, men han framstår ikke som en intellektuell, legger han til.

Hegseths sparking av en rekke militære ledere, nå sist landets hærsjef Randy George, har vakt større bekymring i Pentagon enn innføringen av obligatoriske bønnemøter.

Over 20 generaler har fått sparken siden han tiltrådte i fjor, tilsynelatende uten annen grunn enn hudfarge, kjønn eller antatte politiske sympatier. Andre nektes opprykk.

– Uten sidestykke

– Dette er uten sidestykke, sier Kori Schake i tankesmia American Enterprise Institute til The Economist.

At han i tillegg ber amerikanske styrker om ikke å vise nåde, heller ikke mot motstandere som er uskadeliggjort, og omtaler krigens folkerett som et hinder, vekker også bekymring i Pentagon.

Militære under hans kommando vet at de kan bli stilt for krigsrett dersom de nekter å følge ordre, men de vet også at de kan bli tiltalt for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) dersom de gjør som Hegseth sier.

(©NTB)