Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt enige om budsjettavtale
Ap, Sp og Rødt er enige om en budsjettavtale med nye milliarder til kommunene og kollektivtrafikken, og de skroter økningen i bensin- og dieselavgifter.
Politikk: Men ikke alle de fire partiene som regjeringen har forhandlet med, er med på avtalen. MDG har trukket seg fra forhandlingene, mens SV sier at de ikke har forlatt forhandlingene, men er altså ikke med på budsjettavtalen.
De tre partiene har dermed ikke flertall i Stortinget for innstillingen sin.
– Jeg er glad for at Senterpartiet og Rødt står bak denne innstillingen, og vi tar det til etterretning at MDG og SV har valgt å gå ut av forhandlingene, sa leder av finanskomiteen Tuva Moflag (Ap) på en pressekonferanse lørdag kveld.
Hun understreket at saker MDG og SV har vært opptatt av, fortsatt setter sitt preg på det forslaget som nå er lagt fram.
– Vi har ønsket å ha med alle fem partiene i innstillingen. Samtidig er det saker som Arbeiderpartiet ikke kan gå med på, og hvor vi mener det er vårt ansvar å ta vare på helheten i politikken, sa hun.
– Mer penger til kommunene og barnehage har vært særlig viktig for oss, samtidig som at alle endringer i budsjettet skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier hun.
I Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått å øke bensin- og dieselavgiftene med henholdsvis 80 og 117,5 øre per liter. Her har Senterpartiet fått gjennomslag, og det blir ingen reell økning.
– Med Senterpartiet i forhandlingsrommet ble det ingen avgiftsøkning. Det er bra for å unngå økte forskjeller mellom folk i landet vårt, sier han.
Innføringen av en ny avgift på kunstgjødsel er også foreslått stoppet, og det er foreslått at en ny kompensasjonsordning for CO2-avgiften skal utredes. Regjeringens opprinnelige forslag om å kutte 14 passkontorer er også borte fra trioens innstilling.
Det betyr at passkontorer på Flisa, Hitra, Husnes, Kautokeino, Kragerø, Lærdal, Røros, Sauda, Sigdal, Skibotn, Verdal Vestnes, Vinje og Ørnes ser ut til å bestå.
Han trekker fram at man i enigheten vil øke Helfo-satsene med 10 prosent, og at fribeløpet for uføre som kan jobbe ved siden av, økes til folketrygdens grunnbeløp 1G eller 130 000 kroner.
– Det er den støtten som allerede eksisterer til tannbehandling ved sykdom og skade, og hensikten er selvfølgelig at folks egenbetaling blir tilsvarende lavere.
Kristjansson sier også at den rødgrønne trioen er enige om det han tror må være tidenes beste budsjett for en rettferdig miljøpolitikk i Norge.
Han trekker fram 1,1 milliarder til kollektivtilbud i fylkeskommunene, tilskudd til nitrogenfjerning og restaurering av vannmiljøet i Oslofjorden og økt CO2-avgift for oljeselskapene på sokkelen.
– Og et historisk nei til gruvedrift på havbunnen Ikke bare i ett år, men for hele stortingsperioden. Så tro meg, dette er et budsjett som mange i miljøbevegelsene har grunn til å juble for, sier han.
* Styrking av fylkesøkonomien: 1,1 milliard kroner i frie inntekter for å styrke blant annet kollektivtilbudet.
* 600 millioner kroner til bemanning i barnehagen.
* Hjelp til Gaza: Partiene er enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke. Pengene blir utbetalt i nysalderingen.
* Sykehus: 500 millioner kroner i styrking av sykehusøkonomien.
* Satsing på psykisk helse: Styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse
* Økt trygghet: Hurtigspor for domstolene utvides hurtigdomstol for unge til Sør-Øst og Trøndelag og bevilger.
Arbeiderpartiet er sammen med MDG og Rødt enige om å gi mer penger til kommunene og fylkeskommunene, øke bemanningen i barnehagene og en hjelpepakke til Palestina.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sier at det opprinnelige forslaget var uaktuelt for dem å godta.
Rødts Mimir Kristjansson sier at det til syvende og sist er resultatene som teller, og at de taler for seg selv i dette forliket.
* Styrking av kommuneøkonomien: 3 milliarder kroner i frie inntekter over kommunerammen for å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene.








