Haugesunds Avis har mistet grepet om virkeligheten

Kommentarsak: Jeg reagerer kraftig på hvordan Haugesunds Avis igjen har valgt å fremstille meg og Radio Haugaland. Nok en gang stilles det spørsmål ved vår virksomhet på et grunnlag som rett og slett ikke stemmer.

Kritikken mot Haugesunds avis handler ikke om kunstig intelligens, slik avisen antyder. Det handler om en serie feilaktige påstander og en fremstilling som virker konstruert for å skape mistillit. Likevel skriver avis:

Til og med bransjenettstedet Journalisten, som Haugesunds Avis selv siterer, uttaler at de har forståelse for at jeg reagerer på avisens formuleringer. Det er altså ikke bare jeg som ser problemet her – det foregår ikke «i mitt hode», som redaktøren nedlatende skriver i en artikkel.

Hvorfor er det negativt å lage musikk?

Jeg har laget musikk for radio og nattklubber i over 40 år. Sommersanger har blitt en tradisjon, og denne sommeren laget vi flere låter som har fått svært gode tilbakemeldinger. Derfor spilles disse naturlig nok også på våre flater.

Når Haugesunds Avis skriver at «mange har reagert», stiller jeg spørsmål ved hvem de sikter til. Jeg ber om at avisen legger frem bevis for påstanden. Jeg har ikke mottatt én eneste negativ tilbakemelding – tvert imot. Hvorfor skulle det være negativt å lage musikk?

Falske anklager og konstruerte narrativer

I etterkant ble det fremsatt udokumenterte påstander av en anonym person i et for meg ukjent sosiale medier, om at vi skal ha «svindlet Tono» eller tjent penger på radiospilling av egne låter. Dette er fullstendig feil. Tono selv har bekreftet at slike påstander ikke har rot i virkeligheten.

Likevel valgte Haugesunds Avis å videreformidle og til dels legitimere denne typen konspirasjonstenkning ved å omtale det som «noen som bare stiller spørsmål». Dette svekker troverdigheten til en redaktørstyrt avis.

En uheldig utvikling

Når journalister og redaksjoner systematisk bygger saker på rykter, konstruerte narrativer og løsrevne sitater, mister publikum tilliten. Dette er ikke bare et problem for meg personlig, men et symptom på en uheldig utvikling i deler av pressen.

Jeg forventer at redaktøren i Haugesunds Avis tar ansvar for de feil som er begått. Jeg varsler samtidig at jeg vil forfølge saken rettslig dersom falske og skadelige påstander fortsetter å bli spredd.

Journalister i Haugesunds avis, Marius Amdal Haugen, må ikke glemme sitt samfunnsoppdrag: å informere – ikke å ødelegge.

Et mønster som må tas på alvor

Denne saken føyer seg inn i et mønster der flere redaksjoner ser ut til å koordinere fremstillinger som skader enkeltpersoner og virksomheter.

Jeg har opplevd at en NRK-journalist gjorde skjult opptak uten å opplyse om det, og deretter brukte klippene for å skape et inntrykk jeg aldri har samtykket til. Jeg sa tydelig nei til å delta i noe intervju, både muntlig og skriftlig.

Dette er kanskje det største overtrampet i NRK-historien og har resultert i reaksjoner fra flere journalister som har tatt kontakt.

60 avspillinger på en dag

Det er kanskje 20 forskjellige sanger. I tillegg er det redaksjonelle innslag navngitt med samme tittel. Hver enkelt sang er kanskje spilt 2 ganger det aktuelle døgnet under programserien.

Til sammenligning kan en typisk hittlåt ha 10 avspillinger på et døgn.

Det er nyheter 30 ganger daglig. En radioreklame kan høres opp til 40 ganger på et døgn.

Summering og igjen en oppkonstruert problemstilling.

Oppsummert

Når bransjebladet Journalisten selv viser forståelse for min kritikk av Haugesunds Avis, illustrerer det at problemet ikke ligger hos meg – men i hvordan enkelte medier håndterer fakta, etikk og metode.

Du som leser må være klar over at det kan ligge en agenda bak alt du leser i Haugesunds avis.

#sioppavisa

Hva er AI-musikk

Det er grader av bruken. Dersom du skriver en sangtekst og får hjelp fra AI til å lage musikken, er dette 50 % AI-skapt.

Dersom, som oss, enkelte instrumenter spiller inn i studio, går denne andelen raskt ned.

I tillegg må du for det beste resultatet, laste alle lydsporene inn i et lydredigeringsprogram for musikkskapere. Det gir deg mer kreativ kontroll med effekter og utrykk. Dette er en tidkrevende og ofte krevende oppgave. Igjen reduseres andelen AI i verket kraftig.

Til slutt må du, for et profesjonelt resultat og radiospilling, mastre låtene for radio. Dette er et eget fagfelt og krever spesiell kompetanse. De færreste artister er i stand til å gjøre dette selv, og må kjøpe denne tjenesten. Men igjen, dette reduserer andelen av verket som er AI-generert.

For mine produksjoner hvor jeg vanligvis gjør alt selv, er jeg er nok nede på under 10 % AI på sluttproduktet. Da stiller jeg spørsmålet med hva man legger i en merkelapp som AI-musikk? Er mine bidrag verdiløse i for Haugesunds avis?

Igjen, disse realitetene vil ikke Haugesunds avis høre noe om.

Oppfordrer ungdom

Jeg oppfordrer spesielt ungdom til å lære seg musikkproduksjon med AI. Etterhvert kan man, som jeg beskriver, utvikle sine evner og lage mer av komposisjonene selv.

Bruk av samples, trommelooper, programmering av instrumenter i MIDI og bruk av autotune og andre plugins er vanlig i alle produksjoner du hører. AI er også integrert i redigeringsverktøy og plugins. Det vi si at stort sett alt du hører i større eller mindre grad er assistert med AI eller tilsvarende teknologi.

Teknologien forsterker dine evner, uavhengig av hvilket nivå du er på.

Mitt budskap er; lær deg å bruke verktøyet uansett hvilket nivå du er på. Det vil bidra til at vi får enda bedre og enda mer god musikk.

Når det gjelder Tono-registrering er også dette uproblematisk. Alle må ha rett til å registrere et musikkverk, uavhengig av hvordan det er laget. Så lenge folk vil lytte til verket, har det en verdi – for alle.

Så kan fossilene i Haugesunds avis tre en nisselue langt ned over ørene, sette seg i et hjørne og synge kumbaya.