Franske arbeidsgivere hyrer inn privatdetektiver for å slå ned på sykelønnsbedrag

Økonomi og næringsliv: Fabrice Lehmann så målet da han dro hjemmefra i en forstad utenfor Paris. Lehmann begynte å følge etter ham og forsøkte å gli inn blant de andre som var på vei inn i byen.

I utkanten av hovedstaden fulgte Lehmann etter målet inn på et pendlertog. Lehmann hadde fått opplyst at den aktuelle mannen hadde meldt seg syk fra jobb siden juni. På toget satt han framoverbøyd og jobbet på en bærbar PC, men sendte et par blikk i Lehmanns retning.

Etter å ha byttet over til undergrunnsbanen i Paris, ble målet vanskeligere å spore. Lehmann måtte komme seg nærmere for å unngå å miste ham av syne i folkemengden.

Da neste tog ankom, gikk mannen på, før han kjappet seg av idet dørene lukket seg. Han kom seg unna.

Det er vanskelig å slå fast hvor utbredt juks med sykelønnen er i Frankrike, men eksperter sier til Reuters at det har steget sammen med økningen på 60 prosent i sykefraværet, som nå koster 10 milliarder euro i året.

Det er penger den franske staten – som stadig står i budsjettkrise – gjerne skulle hatt. 10 milliarder euro tilsvarer drøyt 117 milliarder kroner.

Tidligere statsminister François Bayrou mistet i september jobben etter å ha tapt en mistillitsvotering i nasjonalforsamlingen. Han hadde selv bedt om avstemningen i forsøk på å få vedtatt sitt forslag til omfattende kutt i det offentliges utgifter.

Bayrou hadde blant annet pekt ut sykelønnskostnader som del av en plan om å kutte 5 milliarder euro i pengebruk i helsesektoren, og lovet å slå hardt ned på misbruk.

Reuters har snakket med fem privatdetektiver. Tjenesten selger som varmt hvetebrød, sier de alle sammen. Enkelte detektivbyråer har helt sluttet med bransjeklassikere som mistanker om utroskap, for å kunne prioritere sykelønnssaker.

Privatetterforsker Baptiste Pannaud sier han har fått mer enn dobbelt så mange saker om mistenkt sykelønnsbedrag de siste fire åra.

Noen av personene som etterforskes for sykelønnssvindel, mistenkes for å ta på seg arbeid for rivaliserende firmaer, mens andre starter selskaper på arbeidsgiverens tid.

Lehmanns samarbeidspartner Patrice Le Bec sier han har sett folk melde seg inn syke for så å dra rett til flyplassen og på ferie.

– Enten det gjelder et selskap eller for et gift ektepar, koker det alltid ned til to ting: penger eller bedrag, slår Lehmann fast.

Ansatte i offentlig sektor i Frankrike hadde i snitt 14,5 sykedager i 2022, ifølge en rapport fra tilsynsmyndigheten IGF fra i fjor. I privat sektor var det i snitt 11,7 sykedager, ifølge samme rapport.

I Tyskland tok arbeidstakerne ut i snitt 14,8 sykedager i fjor, ifølge offisielle tall. De er ikke inndelt etter sektor.

Halvparten av sykmeldingene med lengde på mer enn halvannet år er uberettigede, hevdet Bayrou i en tale i juli, uten å gå nærmere inn på hvorfor.

– Dette er uakseptabelt i et land som vårt, og i en periode som den vi lever i, sa han.

Han forteller at han ble hyret inn av et transportselskap der 30 prosent av de ansatte i samme avdeling var sykmeldt.

– Vi bygget saker og fersket folk i å jobbe andre steder. Ingen ble straffet, sier han til Reuters.

– Klienten sluttet å gi oss jobb. De sa at det «ikke er noe poeng» og «vi kan ikke sparke dem», sier han videre.

Det er i president Emmanuel Macrons tid ved makten blitt innført reformer som gjør det enklere å ansette og si opp arbeidstakere, men de har stadig altfor godt stillingsvern, ifølge privatetterforsker David Liobard. Han mener dette gjør arbeidsmarkedet mindre dynamisk.

Privatetterforskerne er sjokkerte over ting de har sett, forteller de. Boivin sier byrået hans hadde en sak der de slet med å spore en mistenkt som hadde vært borte fra jobben i ti år, men som kontaktet arbeidsgiveren hvert tredje år for å få fornyet kontrakt på firmabilen.

– Vi har tiltakende press på jobb og en veldig vertikal, autoritær ledelsesstil i Frankrike som ikke lenger passer de ansattes behov for empati og samarbeid, sier økonom Jean-Claude Delgenes.

– Systemet er undertrykkende, legger han til.

Akuttlege Sabina Ali Benali var medforfatter på helseforslagene til det franske ytre venstre-partiet Ukuelige Frankrike (LFI). Hun bestrider framstillingen av arbeidstakere som folk som fråtser i goder og lyver om sykefraværet.

Selv om enkelte pasienter ber henne om falske sykmeldinger, er det «pur fantasi» at det foregår storstilt sykelønnsbedrageri, sier Benali.

Lehmann har jobbet som privatetterforsker siden 1994, og de siste årene har han i stadig større grad endt opp med å følge etter hvitsnipparbeidere som mannen i finansnæringen. Han er en av stadig flere som mistenkes for å utnytte sykelønnsordningen.

Sykelønnssvindel for 42 millioner euro ble stanset i fjor, mer enn dobbelt så mye som i 2023, ifølge franske myndigheter. Trolig er omfanget langt større, da myndighetene strammet til regelverket i 2022. Mange selskaper hyrer privatetterforskere på oppdragsbasis for å undersøke.

Staten dekker inn opptil 41,5 euro per dag til franske arbeidstakere som er sykmeldt, i opptil tre år. Arbeidsgiverne dekker imidlertid mye av resten av lønna.

Regjeringens lovnader om å slå ned på bedrageriet, blant annet ved å gå etter leger som skriver ut feilaktige sykmeldinger, er «visvas», og misbruk av ordningen slås sjelden ned på, ifølge privatetterforsker Bruno Boivin.

Det ulovlige fraværet har økt i omfang etter koronapandemien, ifølge offisielle tall. Eksperter peker på ledelseskulturen i Frankrike som en mulig årsak.

(©NTB)