4.000 bygg i Haugesund ligger tett på brannutsatt vegetasjon

Rundt 4.000 bygninger i Haugesund ligger mindre enn 25 meter fra vegetasjon som kan være utsatt for brann. Brannvesenet mener faren i randsonen mellom boligområder og skog må få større oppmerksomhet.

Brannvern Tallene kommer fram i en ny rapport om bebyggelse som ligger tett på skog og utmark, skriver Haugesunds Avis.

– Vi har cirka 4.000 bygninger i Haugesund kommune som ligger innenfor 25 meter fra brannutsatt vegetasjon, sier leder for forebyggende avdeling i Haugesund brannvesen, Øystein Fonnes, til avisa.

Problemstillingen har fått ny aktualitet etter storbrannen i Drammen, der over 100 boliger ble ødelagt.

Bleikemyr og Skåredalen blant utsatte områder

Ifølge Fonnes gjelder utfordringen blant annet store deler av området fra Bleikemyr til Skåredalen, der flere boligfelt ligger tett inntil skog og utmark.

Noen steder er vegetasjonen ryddet godt tilbake, mens boliger andre steder nærmest står inne i skogen. Brannvesenet samarbeider med kommunen om blant annet buffersoner mellom bebyggelse og vegetasjon.

Kontrollert lyngbrenning og beiting trekkes fram som viktige tiltak for å redusere mengden brennbart materiale i terrenget.

– Det er bare å ta seg en tur i byheiene og se hvilke enorme mengder biomasse det er der etter hvert, sier Fonnes til Haugesunds avis.

Ber huseiere rydde rundt boligene

Brannvesenet mener også huseierne selv kan redusere risikoen. Tett vegetasjon rundt boligen, blant annet store tujahekker, kan bidra til at en brann lettere sprer seg.

Fonnes mener Norge tradisjonelt har hatt mindre oppmerksomhet rundt dette enn land som jevnlig rammes av store naturbranner, men at klimaendringer gjør problemstillingen stadig mer aktuell.

Brannvesenet vurderer derfor å bruke hjemmebesøk til også å informere om vegetasjon og brannfare, i tillegg til røykvarslere, slukkeutstyr og rømningsveier.

Kan gå svært raskt om våren

På Haugalandet er faren for lyng- og utmarksbranner normalt størst tidlig på våren. Sol og vind kan tørke vegetasjonen svært raskt, og en liten brann kan utvikle seg på kort tid.

Også om sommeren kan faren bli betydelig etter lengre perioder med tørke, særlig dersom det samtidig blåser.

Fonnes mener likevel Haugalandet har god beredskap. Ved større hendelser kan lokale mannskaper få bistand fra blant annet nabobrannvesen, Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Den lokale Lyngbrannreserven trekkes også fram som en viktig ressurs.

– Såframt ordningene fungerer som de skal, vil jeg si vi er godt forberedt, sier Fonnes til Haugesunds Avis.