Norges største nitrogenrenseanlegg klart på Seljestad – fjerner rundt 70 prosent

Et nytt renseanlegg ved Røldalstunnelen skal hindre at nitrogen og steinstøv fra tunnelmassene forurenser vassdragene på Seljestad. Foreløpige målinger viser at rundt 70 prosent av nitrogenet blir fjernet.

Ullensvang: Renseanlegget er bygget i forbindelse med prosjektet E134 Røldal–Seljestad og ligger nedenfor massedeponiet ved dagens Røldalstunnel.

Anlegget skal håndtere avrenning fra stein og grus som tas ut under byggingen av den nye tunnelen. Sprengstoffrester gjør at massene inneholder nitrogen, som kan følge regn- og smeltevann videre ut i elvene.

– Nitrogenet fra massene kan teoretisk sett påvirke den økologiske balansen i elva dersom store mengder siver ut, sier miljørådgiver Arne-Richard Stadaas i Statens vegvesen.

Bjørkeflis og skjellsand fra Haugalandet

Rensingen skjer blant annet gjennom et biofilter som består av 90 prosent bjørkeflis og 10 prosent skjellsand fra Haugalandet.

Metoden er tidligere testet av Statens vegvesen og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved E16 Bjørum–Skaret. Nå er løsningen skalert kraftig opp på Seljestad.

– Sammen med NIBIO vil vi finne ut hvordan vannmengde, temperatur, oppholdstid, mengde skjellsand og type flis påvirker bindingen av nitrogen, forklarer Stadaas.

Anlegget skal også fjerne partikler og steinstøv fra vannet.

120 meter langt

Renseanlegget er 120 meter langt og 30 meter bredt og omtales som Norges største nitrogenrenseanlegg.

Det er dimensjonert for å håndtere vann og snø som faller på hele deponiområdet. Rent vann fra fjellsidene rundt blir ledet utenom, mens vann fra deponiet går gjennom renseanlegget.

Sensorer måler blant annet partikler, pH og næringsstoffer før vannet slippes videre.

Fjerner rundt 70 prosent

De første resultatene er lovende.

– Foreløpig viser målingene våre at vi klarer å fjerne rundt 70 prosent av nitrogenet som kommer ut med tunnelsteinen, sier Stadaas.

Statens vegvesen skal nå følge utviklingen over flere år for å se om metoden kan brukes i framtidige veiprosjekter.

Renseanlegget blir stående i to år etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Deretter skal både renseanlegget og deponiområdet tilbakeføres slik at området igjen glir inn i landskapet.