WFP: Bistandskutt kan tvinge ytterligere 24 millioner til randen av hungersnød

Politikk: Kuttene gjør at ytterligere 24 millioner mennesker kan havne på randen av hungersnød, opplyser WFP tirsdag.

WFP har bare fått 40 prosent av pengebidragene som trengs i år, og dette er det høyeste budsjettgapet i FN-organisasjonens historie.

– For første gang noensinne opplever WFP at bidragene reduseres samtidig som behovene øker jevnt, sier organisasjonen i en uttalelse.

Gitt de dramatiske reduksjonene organisasjonen tvinges til å gjøre, kommer WFP med følgende advarsel:

– Ytterligere 24 millioner mennesker kan bli rammet av krisesult i løpet av de neste 12 månedene – en 50 prosents økning fra nåværende nivå.

Hun understreker at kampen mot sult er et prioritert område for hennes departement.

– Matsikkerhet er en av hovedprioriteringene for denne regjeringen. Verdens matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære aktør og en av Norges viktigste partnere i kampen mot sult, sier hun.

– Hvis vi ikke mottar den støtten vi trenger for å avverge ytterligere katastrofe, vil verden uten tvil se mer konflikt, mer uro og mer sult, sier hun.

– Enten så fyrer vi opp under global ustabilitet, eller så jobber vi raskt for å slukke brannen, tilføyer McCain.

Hele 40 millioner av dem regnes i dag for å være på nivå 4 på skalaen, som defineres som krisenivå.

Det betyr at de er tvunget til å ta desperate grep for å overleve og at de risikerer å dø av undernæring.

– WFPs mathjelp er en avgjørende livline, ofte det eneste som står mellom dem og hungersnøden, sier organisasjonen.

I Afghanistan, der halvparten av befolkningen lider av akutt matusikkerhet, ble WFP i mai tvunget til å redusere hjelpen med 66 prosent. Det betyr at rundt 8 millioner mennesker ikke lenger får mathjelp fra FN-organisasjonen.

I juli mistet 45 prosent av bistandsmottakerne i Syria og en firedel av dem i Haiti, WFP-hjelpen. Også Somalia er hardt rammet av kutt.

– Det er bare én vei ut av dette, mener McCain og utdyper:

– Vi er nødt til å finansiere nødhjelpsoperasjoner for å brødfø de sultne i dag, samtidig som vi investerer i langsiktige løsninger som håndterer de grunnleggende årsaken til sult, sier WFP-sjefen.

– Vårt felles mål må være å få en slutt på den onde, uholdbare og kostbare sirkelen med krise og innsats, fastslår McCain.

WFP fikk Nobels fredspris i 2020 for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Pengemangelen kan få alvorlige konsekvenser. WFP-eksperter anslår at for hver prosent som kuttes i mathjelp, risikerer over 400.000 mennesker å bli rammet av sult på krisenivå.

– Norge har hittil i år bidratt med 1,8 milliarder kroner til matvareprogrammet, og nye bidrag vurderes, opplyser utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til NTB.

WFP-sjef Cindy McCain sier det er helt avgjørende med økt finansiering.

WFP anslår at 345 millioner mennesker verden over står overfor akutt matusikkerhet. Det betyr at de befinner seg på nivå tre eller høyere på FN-skalaen kjent som IPC.

Likevel er WFP tvunget til å gjøre massive kutt i nesten halvparten av sine operasjoner. Det gjelder i land som Afghanistan, Bangladesh, Haiti og Syria.

WFPs eksperter frykter nå at WFP tvinges til å redde bare de som er i ferd med å sulte i hjel, på bekostning av de som er sultne. Underernæring gir varige skader på barn, påpekes det.