Vinterhalvåret er her – snart får du en ekstra time på øyet

Primstaven er snudd til vintersiden, og til helgen skal klokka stilles tilbake. Natt til søndag 25. oktober får vi en ekstra time – og muligheten til å sove litt lenger.

Høst: Etter gammel norsk tradisjon begynte vinterhalvåret allerede 14. oktober. Da vendte de som bruker primstav, vintersiden fram. Merkedagen kalles vinterdagen og markerer starten på vinterdelen av den gamle kalenderen.

På mange primstaver er dagen markert med en vott – et passende symbol når vi nå går mot kaldere og mørkere tider.

Fra klokka tre til klokka to

Neste tydelige tegn på overgangen kommer natt til søndag 25. oktober. Da avsluttes sommertiden, og klokka stilles én time tilbake, fra 03.00 til 02.00.

For dem som kan sove uforstyrret, betyr det en ekstra time under dyna søndag morgen. Vintertid er det vanlige navnet, men den formelle betegnelsen er normaltid.

Lysere morgener og mørkere ettermiddager

Når klokka stilles tilbake, kommer dagslyset en time tidligere målt etter klokka. Samtidig blir det tidligere mørkt om ettermiddagen. Selve klokkestillingen endrer ikke hvor mange timer dagslys vi får.

En enkel huskeregel er at klokka alltid skal stilles mot sommeren: tilbake om høsten og fram om våren.

Mobiltelefoner og datamaskiner med automatisk tidsinnstilling ordner vanligvis overgangen selv. Armbåndsur, veggklokker og enkelte klokker i biler og på kjøkkenapparater må fortsatt stilles manuelt.

Gammel kalendertradisjon

Primstaven er en evighetskalender med hakk for dagene og symboler for merkedager. Den har vanligvis en sommerside som begynner 14. april, og en vinterside som begynner 14. oktober.

Vinterdagen på primstaven er en tradisjonell inndeling av året, og betyr ikke at vinterværet nødvendigvis har kommet til Haugalandet.

Kilder: Store norske leksikon og Timeanddate.