Åpner 1.200 år gammel vikingskipsgrav på Karmøy

Skipsgravhaugen Grønhaug på Karmøy blir denne uken åpnet og undersøkt av arkeologer med et ønske om å få mer kunnskap.

Arkeologi: Arkeologene har startet nye undersøkelser av den monumentale Grønhaug på Karmøy, 124 år etter forrige utgraving. Målet er å hente ny kunnskap om skipsgraven og vurdere om den kan bli en del av Norges satsing på vikingarv som framtidig UNESCO-verdensarv.

Denne uken åpnes Grønhaug igjen av arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Arbeidet skjer på oppdrag fra Riksantikvaren og i samarbeid med Rogaland fylkeskommune.

Gravhaugen ligger ved Karmsundet, i det historiske maktområdet rundt Avaldsnes. Den er rundt 30 meter i diameter og fire meter høy, og inneholder restene av et vikingskip bygget i eik. Skipet er rundt 15 meter langt og 2,8 meter bredt.

Store deler har ligget urørt

Grønhaug ble sist undersøkt i 1902, men bare deler av haugen ble åpnet. Dermed mener arkeologene at betydelige deler av skipsgraven fortsatt kan være urørt.

– Vi vet ikke hva vi kommer til å støte på, sier utgravingsleder Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum.

Undersøkelsen ledes av Ødegaard og arkeolog Håkon Reiersen. Moderne arkeologiske metoder gir nå muligheter til å hente ut langt mer informasjon enn det som var mulig under utgravingen for 124 år siden.

Det er allerede funnet skipsnagler fra vikingskipet under arbeidet.

Funn:
Riksantikvar Hanna Geiran (til venstre) og museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, viser frem noen av skipsnaglene som er funnet i haugen.

Knyttes til maktsenteret på Avaldsnes

Ifølge opplysningene fra Riksantikvaren er Grønhaugskipet datert til omkring år 864. Det plasserer gravleggingen i perioden som forbindes med Harald Hårfagre og maktsenteret på Avaldsnes.

Karmøy har en helt spesiell konsentrasjon av monumentale skipsgraver. Blant dem er Storhaug, som allerede inngår i Riksantikvarens anbefaling om hvilke norske vikingsteder som bør inn på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarv.

Nå skal undersøkelsene av Grønhaug gi grunnlag for å vurdere om også denne gravhaugen bør omfattes av verdensarvarbeidet.

– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden, og på Karmøy er de unike. Her ligger de tettere enn i resten av landet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Kan være enda eldre

Et av spørsmålene arkeologene håper å få svar på, er om selve gravhaugen kan være eldre enn vikingskipet.

Grønhaug ligger på linje med flere monumentale gravhauger fra bronsealderen. En teori er derfor at haugen opprinnelig kan ha blitt anlagt i bronsealderen, før den senere ble gjenbrukt til skipsbegravelsen i vikingtiden.

Arkeologene skal også undersøke hvordan en større brann på haugen før 1970 kan ha påvirket de bevarte sporene.

Del av større UNESCO-satsing

Riksantikvaren anbefalte i desember 2025 at den norske vikingarven nomineres til Norges tentative verdensarvliste. Sju monumentale skipsgravhauger inngår så langt: Gjellestad, Borrehaugene, Oseberg, Gokstad, Storhaug på Karmøy, Myklebust i Nordfjord og Herlaugshaugen i Trøndelag.

Resultatene fra den nye utgravingen kan dermed få betydning langt utover Karmøy – og samtidig gi ny kunnskap om et av de viktigste maktområdene langs norskekysten i vikingtiden.