Veteranforfatteren Laila Brenden i gang med tredje serie: – Jeg skriver lett

Kultur og underholdning: Nå gyver Brenden (f. 1956) løs på en ny serie kalt «Vilde Syversdatter», og konstaterer ubekymret overfor NTB:

– Jeg puster godt ut og skriver lett.

Hun røper at hun lager en plan for bøkenes innhold og fremdrift når hun starter opp, «men ikke altfor detaljert».

– Jeg trenger å ha det romslig underveis i skrivingen, for det er i disse rommene at gode ideer brått dukker opp, sier forfatteren som liker lange serier.

– Da får jeg «sprelle» mellom mange permer og bruke fantasien fritt. Det kjennes godt. Samtidig innhenter jeg mye faktastoff om tiden jeg skriver om, og det gjør at jeg også må holde en viss bakkekontakt.

– Det er det mediene som har gjort. I dag er underholdningslitteratur en sjanger med en stor leserskare og nye lesergrupper. Jeg får utrolig mange hyggelige meldinger gjennom sosiale medier, på mail og annen post, og det varmer et forfatterhjerte, virkelig. Sosiale medier gjør at kontakten med leserne blir enkel og rask.

I sin tid var hun forlagsredaktør i Aschehougs lærebokredaksjon og skrev flere faktabøker for barn. I dag konstaterer hun at det er blitt større åpenhet, mer nysgjerrighet og mindre nedsnakking av serielitteratur.

– Det kan vel også skyldes alle Netflix og TV-serier som ligger sjangeren nær!

Brendens serier «Fjellroser» (2011–2017) og «Hannah, en slektssaga» (2003-2010), som utkom i millionopplag som papirbøker, har ifølge utgiver Bladkompaniet nemlig gjort en fin overgang til ebok- og lydbokformat.

– Det er en gledelig overraskelse at historiene fortsatt lever og leses så lenge etter utgivelse. Nye lesere i flere land kommer til, og det er spennende å se hvordan lesemønsteret endrer seg med tiden, sier Laila Brenden selv.

– En lang historie går parallelt med lesernes liv, på godt og vondt. Den blir et slags fast og trygt følge over tid. En hverdagsflukt å glede seg til.

For Laila Brenden er «en god romankarakter» en sterk person med en god del trass i seg, sier hun:

– Personer som også er sårbare og feiler, har omtanke for andre enn seg selv, og som står oppreist i motgang. Dette gjelder både kvinnelige og mannlige karakterer.

– Datteren trenger litt mer tid enn andre barn på å lære seg livet, og Vildes kamp ligger som tema under hele historien. I tillegg må hun finne ut av sitt eget liv og ekteskap, oppsummerer Brenden kjapt.

Som de to tidligere seriene er også den nye lagt til en annen tid.

– Det gir meg ro å skrive om en tid der dagsrytmen var styrt av andre ting enn den er i dag. Jeg tror mange lesere også føler en ro ved å bli satt tilbake i tid.

Naturen er en viktig del av Laila Brendens bøker. Hun er fra Oslo, bor på Jessheim, men deler flittig bilder i sosiale medier fra sine fjellturer. Hun forteller at det er der hun foretrekker å jobbe:

– Når jeg kan løfte blikket fra tastaturet og se skyer i flukt, glitrende vannspeil, topper med snø, travle blåstruper og nikkende fjellsvever. Og så kan jeg gå ut i alt dette og hvile, få nye ideer og bare være.

De to første bøkene er ute allerede. Riktignok er de av det kortere slaget, det som i sin tid ble kalt kioskromaner. Men aldri av Brenden selv, understreker hun:

I dag er betegnelsen gjerne underholdningslitteratur – og har funnet et nytt publikum.

På spørsmål om hvorfor folk er glade i serienes lengde, som for hennes vedkommende har kommet opp i 40 og 43 bøker, svarer hun at det kanskje er fordi leserne blir kjent med og glad i karakterene

Hennes nykommer Vilde Syversdatter bor på en gård med datteren og den gamle faren sin. Mannen er gruvearbeider og kommer bare hjem til jul og sommer. Den er beskrevet som «en serie om kjærlighet og svik, og om å kjempe for et barn som ikke er som alle andre».

Vilde Syversdatter bor «der Kongeveiene over Filefjell og Hemsedalsfjellet møttes». Også naturnærheten er i tråd med Brendens tidligere serier.

(©NTB)