Utilregnelig sønn beholder arveretten etter drapet på advokat Tor Kjærvik

Kriminalitet og rettsvesen: Sønnen led av paranoid schizofreni og ble dømt som utilregnelig etter at han 12. april 2021 skjøt og drepte faren og forsøkte å drepe Kjærviks samboer Merete Bertheussen.

Han ble likevel ikke fradømt arveretten i tingretten, men familien anket saken til lagmannsretten som mente drapet var så grovt at det ville være urimelig at sønnen arvet faren selv om han ikke hadde skyldevne.

Videre mente lagmannsretten at det ville være støtende dersom farens samboer gjennom 30 år skulle bli dømt til å dele eierskapet om farens bolig med den drapsdømte sønnen.

Sønnen anket imidlertid saken til Høyesterett. Under dissens er det nå avgjort at sønnen ikke skal miste arveretten likevel.

Mindretallet peker på det grovt urimelige i at Bertheussen, som ble forsøkt drept med sju skudd, nå vil sitte som medarving etter Kjærvik sammen med sønnen.

– Jeg har i min vurdering særlig lagt vekt på hensynet til den avdødes samboer, som selv er fornærmet og var vitne til drapshandlingen, og at drapshandlingen i det ytre var grov og svært brutal, heter det i dommen fra Høyesterett.

Etter Høyesteretts avgjørelse vil samboeren nå likevel måtte dele eierskapet til boligen sammen med sønnen som drepte faren.

– Mine klienter er veldig skuffet og forstår ikke begrunnelsen til flertallet i Høyesterett, og de synes veldig synd på avdødes gjenlevende samboer som nå kommer i en ekstremt vanskelig situasjon. Mine klienter mener det er uforståelig at en som dreper sin far på en så brutal måte, også skal få arve ham, sier advokat Marthe Holm som førte saken i Høyesterett på vegne familien.

– Høyesterett har kommet til at den klare hovedregelen er at arveretten ikke fradømmes ved manglende skyldevne. Man kan ikke belastes for egen sykdom, sier Elden.

– Høyesterett fremhever at arvelovens bestemmelse om fradømmelse av arv særlig tar sikte på tilfeller der det av hensyn til den avdøde vil være støtende om gjerningspersonen skulle arve ham eller henne. Når handlingen er motivert av en alvorlig sinnslidelse, skal det mye til for å fradømme den syke retten til arv, skriver Høyesterett.

Det var Tor Kjærviks to brødre som formelt fremmet kravet om at 36-åringen skulle fradømmes arveretten. Kjærviks samboer gjennom 30 år ble sittende nærmest rettsløs etter drapet og det var for å ivareta hennes situasjon brødrene gikk til sak.

Sønnen har vært forsvart av advokat John Christian Elden. Han kaller avgjørelsen fra Høyesterett klok og at den setter endelig punktum for en vanskelig sak.