Uriks-spesial: FN-topp: – Klimaendringene bidrar massivt til matkrise

Vær: Lenge var antallet sultrammede på vei nedover. Betydelige framskritt ble gjort fra 1990 og fram til 2015.

Men så snudde trenden, og antallet underernærte steg til over 700 millioner da pandemien rammet verden. Deretter gikk Russland til krig mot Ukraina.

Parallelt med dette skaper klimaendringene store problemer for bønder og matprodusenter i mange fattige land.

– Situasjonen er nå verre enn for fire år siden, sier Alvaro Lario, leder for Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (Ifad).

Ifølge FN er verden rammet av en av de verste matkrisene i moderne tid. En rekke land i Afrika er blant dem som er mest utsatt.

– Det som er annerledes denne gangen, er at vi har en forverring av klimautfordringen. Antallet ekstreme værhendelser, enten det er snakk om flom, tørke eller ekstreme temperaturer, har økt raskt, sier Lario til NTB.

I tillegg kommer det han beskriver som to sjokk: Koronapandemien og Ukraina-krigen.

Da russiske stridsvogner rullet inn i Ukraina, skapte det derfor frykt for en forverring av matkrisen i fattige land.

For noen uker siden trakk Russland seg fra avtalen som sikret at Ukraina kunne eksportere korn med skip over Svartehavet. Konsekvensene er allerede merkbare, ifølge Lario.

– Prisene har gått opp, men det viktigste er at usikkerheten har tiltatt, sier han.

– Dette er kun en liten del av den overordnede utfordringen, sier Lario.

Han sier Ukraina-krigen hovedsakelig påvirker én type landbruksprodukter, noe som absolutt har ringvirkninger. Mange land må se etter alternativer til korn fra Ukraina.

Samtidig er klimaendringene et mer strukturelt problem som påvirker svært mange mennesker og mange deler av matsystemet.

– Klimaendringene bidrar massivt til matkrisen. Vi ser det over alt, sier Lario.

Som eksempler nevner han tørken på Afrikas Horn og flom i andre deler av verden.

Lario mener denne typen tiltak er avgjørende for å bekjempe sult. Lokal produksjon må økes, flere typer avlinger må dyrkes, og det må investeres i vanning, veier, lagre og annen infrastruktur.

– Manglende investeringer på mellomlang sikt er det som gjør at sult fortsatt er et økende problem, sier han.

I tillegg må tiltak iverksettes slik at bønder og lokalsamfunn kan tilpasse seg endringene i klimaet.

De siste par årene har andelen sultrammede mennesker i verden ligget ganske stabilt, ifølge FN. Men andelen er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien.

Disse pengene skal hjelpe fattige småbønder å tilpasse seg klimaendringene. Lario sier Ifad og norske myndigheter i stor grad er enige om prioriteringene i bistandsarbeidet.

En utfordring i arbeidet er at nye naturkatastrofer kan ødelegge det som bygges opp.

– Klimaendringene skyller rett og slett bort mange av investeringene. Selv der hvor folk gjør de rette investeringene, som i Pakistan, sier Lario.

Lario viser til en studie som tyder på at 1 dollar investert i langsiktig utvikling kan spare 10 dollar som ellers måtte vært brukt på nødhjelp. Konflikt, migrasjon og fordriving av folkegrupper kan på denne måten unngås, ifølge Ifad-sjefen.

– I stedet kan folk bli hvor de er og leve gode liv. Det er dette vi prøver å oppnå.

I praksis blir ofte akutt nødhjelp prioritert for å unngå at mennesker dør av sult. Lario minner imidlertid om at krisehåndtering ikke fjerner de underliggende årsakene til matkrisen.

FN-organisasjonen Ifad jobber med å bekjempe fattigdom og sult på landsbygda i fattige land. Lario kom denne uken til Oslo, blant annet for å møte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Både Ukraina og Russland er blant verdens største produsenter av hvete og andre landbruksprodukter. I tillegg er Russland en viktig produsent av kunstgjødselsel, som er avgjørende for å opprettholde mengden mat som produseres av verdens bønder.

Samtidig understreker Ifad-sjefen at det ikke er kornavtalens skjebne som har forårsaket matkrisen.

Ifad jobber med bistandsprosjekter som skal bidra til langsiktig bedring av matproduksjonen på landsbygda i fattige land.

Siden Ifad ble opprettet i 1977, har Norge bidratt med store summer til organisasjonen. En ekstra bevilgning på 100 millioner kroner ble kunngjort på FNs klimatoppmøte i Egypt i fjor.

I tillegg er det en tendens til at mange lands myndigheter tar tak i akutte kriser, men nedprioriterer langsiktig utvikling.

(©NTB)