reklame for Sheiken Bowling
Menu
President Joe Biden på pressekonferansen i Det hvite hus der han kunngjorde den amerikanske beslutningen om å sende stridsvogner til Ukraina. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Ukraina får oppfylt ønsket om avanserte stridsvogner fra USA og Europa

Både USA og Tyskland har besluttet å sende moderne stridsvogner til Ukraina. – Et viktig steg på veien mot seier, sier Ukrainas president. Norge vil også bidra.

Av NTB | 25.01.2023 19:35:07

Politikk: Flere andre europeiske land varslet onsdag at også de er klare til å levere stridsvogner til Ukraina.

Tyskland var først ute med kunngjøringen onsdag morgen, noe som førte til at Russlands ambassadør i Tyskland rykket ut og kalte beslutningen «ekstremt farlig».

Flere timer senere var det USAs president Joe Bidens tur til å fortelle at landet har snudd når det gjelder leveranser av moderne og avanserte stridsvogner. Biden lovet 31 Abrams-stridsvogner til Ukraina og insisterte på at Russland ikke bør se på dem som en offensiv trussel. De skal kun brukes til å gjenerobre ukrainsk territorium, fastslo han.

Men Biden måtte også erkjenne at det kommer til å ta tid å levere de svært avanserte stridsvognene, samtidig som han lovet at USA skal sørge for opplæring av de ukrainske soldatene som skal bruke dem.

– Å levere disse stridsvognene ut i felt kommer til å ta tid. Tid som vi vil bruke til å sikre at ukrainerne er fullt ut forberedt, sa han under pressekonferansen i Det hvite hus, der han stilte sammen med utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin.

– Regjeringen støtter donasjon av stridsvogn til Ukraina og Norge skal bidra i en slik donasjon. Vi er nå i tett dialog med allierte og Ukraina om hvordan Norge kan bidra på en best mulig måte, sier Gram.

I Kyiv var det onsdag stor glede over løftene.

– En historisk dag. Dette er en av de dagene som kommer til å avgjøre vår framtidige seier, skriver Andrij Jermak, sjef ved presidentens kontor, på Telegram.

Tidligere på dagen takket president Volodymyr Zelenskyj, som fylte 45 år onsdag, Scholz for støtten. Etter Bidens kunngjøring takket han den amerikanske presidenten for den «kraftfulle» avgjørelsen i en Twitter-melding.

– De Nato-allierte står samlet i støtten til Ukrainas selvforsvar. Sammen med leveransene av britiske Challenger og tyske Leopard 2, kan dette utgjøre en stor forskjell i evnen til å slå Russland tilbake, skriver Stoltenberg i en Twitter-melding.

Ukraina har lenge bedt om moderne og slagkraftige stridsvogner, som både er tryggere for soldatene og har kraftigere våpen enn stormpanservognene som landet allerede har fått levert fra flere land.

Nylig lovet også Storbritannia å levere stridsvogner av typen Challenger 2.

Tyskland har nølt med å levere såpass offensive våpen til Ukraina i frykt for en opptrapping og spredning av krigen. Tidligere har også tyskere flest vært imot dette. I dag er omtrent like mange for som imot, viste en nylig måling.

I første omgang vil Tyskland sende 14 stridsvogner, men målet på sikt er å opprette to bataljoner med Leopard 2-stridsvogner. En slik bataljon består vanligvis av 40–50 stridsvogner, samt mye annet materiell og et betydelig antall soldater i støttefunksjoner.

– Denne avgjørelsen følger vår velkjente linje for å støtte Ukraina etter beste evne. Vi koordinerer dette tett internasjonalt, het det i kunngjøringen fra Scholz.

– Vi gjør det som er nødvendig og mulig for å støtte Ukraina, men må samtidig forhindre at krigen eskalerer til en krig mellom Russland og Nato, sa Scholz.

Ifølge forsvarsminister Boris Pistorius kommer de tyske stridsvognene først til å være på plass i Ukraina om tre måneder. Om kort tid begynner også opplæring av ukrainsk personell på tysk jord.

Polen har lenge ventet på grønt lys fra Tyskland til å sende 14 Leopard-stridsvogner, og flere andre land varsler nå at de vil bidra.

Spania er blant dem, opplyser forsvarsminister Margarita Robles til EFE, men det er uklart hvor mange stridsvogner landet har å avse.

Nederland er også villige til å sende Leopard-stridsvogner, sier statsminister Mark Rutte til kringkasteren RTL. Landet leaser i dag slike stridsvogner fra Tyskland, men vurderer nå å kjøpe noen for så å sende til Ukraina.

Finland vil også sende stridsvogner av denne typen, sier forsvarsminister Mikko Savola, som understreker at landet ikke kan svekke egen forsvarsevne og derfor heller ikke har så mange å avse.

Russlands ambassade i Berlin kaller Tysklands beslutning om å sende stridsvogner til Ukraina «ekstremt farlig».

– Denne ekstremt farlige avgjørelsen tar konflikten til et nytt nivå av konfrontasjon og er stikk i strid med uttalelser fra tyske politikere om at Tyskland ikke vil bli trukket inn, sier ambassadør Sergej Netsjajev i en kunngjøring.

Det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova hevder beslutningen om å sende stridsvogner er ledd i «en lenge planlagt krig» mot Russland, og president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov hevder Vesten overvurderer «potensialet».

– Disse stridsvognene vil i likhet med alle andre brenne. De er bare svært kostbare, og det er europeiske skattebetalere som må ta regningen, sa han.

– Det er hva dette handler om, å hjelpe Ukraina med å forsvare og beskytte ukrainske områder. Dette er ikke en offensiv trussel mot Russland, det finnes ingen offensiv trussel mot Russland, framholdt Biden.

Omtrent samtidig meldte NRK at også Norge vil gi stridsvogner til Ukraina. Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram dreier det seg om Leopard-stridsvogner av typen 2A4.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er også fornøyd med den tyske og amerikanske avgjørelsen.

Tyskland har de siste ukene vært under hardt press, ikke minst fra Polen og en rekke andre Nato-land som har ønsket å levere tyskproduserte stridsvogner til Ukraina.

Senere orienterte han den tyske nasjonalforsamlingen om beslutningen.

Ukrainas generalstab har anslått at det trengs minst 300 stridsvogner for å gjennomføre en vellykket motoffensiv mot de russiske styrkene som nå kontrollerer 18 prosent av Ukraina.

Ambassadøren hevder videre at den tyske regjeringen med sin beslutning har fraskrevet seg sitt historiske ansvar overfor Russland.