Tysk påtalemyndighet: Ukrainske myndigheter bestilte Nord Stream-sabotasjen

Sabotasjen mot Nord Stream-gassrørene var bestilt av ukrainske myndigheter, mener tysk påtalemyndighet. En ukrainsk mann er tiltalt for medvirkning til krigsforbrytelser.

Ukraina: Målet med aksjonen var å stanse gassforsyningene gjennom rørledningene permanent og hindre Russland i å bruke gassinntekter til å finansiere krigen, ifølge påtalemyndigheten.

Rørledningene mellom Russland og Tyskland ble ødelagt av eksplosjoner i Østersjøen i 2022.

Den tiltalte mannen ledet et team bestående av profesjonelle dykkere og eksperter på eksplosiver, ifølge den tyske påtalemyndigheten.

Reiste i skjul

De mener han reiste inn i Tyskland med et forfalsket pass i september 2022, og at han gikk om bord i en båt som var leid med falske papirer.

– Om bord i båten tok de med seg store mengder sprengstoff som til vanlig brukes til militære formål, ifølge påtalemyndigheten. De mener ruten gikk gjennom internasjonalt farvann nær den danske øya Bornholm, heter det fra påtalemyndigheten.

Sprengstoffet ble så festet til rørene på havbunnen med tidsinnstilte detonatorer. Fire dager senere skjedde eksplosjonen.

Nekter straffskyld

Den 50 år gamle ukraineren ble pågrepet i Italia i august i fjor og utlevert til Tyskland samme høst.

Torsdag bekreftet føderal tysk påtalemyndighet at mannen er tiltalt. I en uttalelse om tiltalepunktene sier påtalemyndigheten at den tiltalte mannen og de andre som sto bak sabotasjen, handlet «på ordre fra Ukrainas statlige myndigheter». Den ukrainske mannen er tiltalt for å ha medvirket til en krigsforbrytelse, hindret offentlige tjenester, forårsaket en eksplosjon og ødelagt infrastruktur, ifølge påtalemyndigheten.

Han mistenkes for å ha handlet på vegne av ukrainske statlige aktører, samt annet militært personell, da rørledningene ble ødelagt.

Han nekter for å ha vært involvert i sabotasjeaksjonen.

Spekulasjoner etter aksjonen

Nord Stream-rørledningene går langs bunnen av Østersjøen og var bygget for å frakte gass fra Russland til Tyskland. Sabotasjen skjedde i nærheten av den danske øya Bornholm.

Sabotasjeaksjonen skjedde et drøyt halvår etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. En rekke teorier verserte om hvem som kunne stå bak sabotasjen, og i vestlige land ble Russland raskt utpekt som hovedmistenkt.

Også i Sverige og Danmark er sabotasjen mot rørledningene blitt etterforsket. Begge disse etterforskningene ble avsluttet i 2024, uten at noen ble siktet eller tiltalt der.

Zelenskyj har nektet

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger nektet for at landet sto bak sprengningen av de to gassrørledningene.

Zelenskyj har fastholdt at Ukraina ikke var kjent med planene om å sprenge rørledningene. Han sier også at det ville ha vært ham som president som ga ordre om en slik aksjon, noe han nekter for å ha gjort.

– Jeg ville aldri gjort det, sa han i et intervju i 2023.

– Jeg tror heller ikke at militæret eller etterretningstjenestene våre gjorde noe sånt, sa Zelenskyj.

(©NTB)