Tvungen stans av den lengste norske lærerstreiken får internasjonal kritikk
At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
Arbeidsliv: Den svært lange lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8.000 lærere i streik.
Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen, opplyser forbundet til NTB.
Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.
– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.
– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.
Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.
Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.
– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.
Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker. Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring.
De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.
– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.
– Tvungen lønnsnemnd er absolutt siste utvei. Departementet har registrert uttalelsen fra ILOs komité for organisasjonsfrihet om inngrepet i lærerstreiken i 2022. Departementet mener fortsatt det var nødvendig å gripe i denne streiken, heter det videre i kommentaren.
De påpeker at streiken berørte over 72.000 elever over hele landet og medførte alvorlige konsekvenser for elevenes opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse.
Videre registrerer de at ILO-komiteen ser for seg å en mulig ordning med minimumsbemanning. Men en arbeidsgruppe der begge parter deltok, gikk i 2022 enstemmig imot dette, ifølge departementet.
– Departementet merker seg likevel komiteens uttalelser og vil ta disse med seg i den videre dialogen med partene rundt dagens system.
Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.
Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.
Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet presiserer overfor NTB at terskelen for å gripe inn i en lovlig streik både er og skal være høy.
(©NTB)