Toppfiskere flytter sjøkrepsfisket til Karmøy – kan gi økt press også nordover

Noen av landets mest effektive sjøkrepsfiskere har flyttet deler av fisket sørover til Karmøy etter sviktende fangster lenger nord. Åkrehamn er blitt base for satsingen, og utviklingen kan gjøre farvannene langs Haugalandet og videre mot Sunnhordland mer attraktive for et stadig mer intensivt sjøkrepsfiske.

SJØKREPS: Den 11 meter lange fiskebåten «Bjøssi» fra Møre har for første gang lagt sjøkrepsfisket til Rogaland. Siden slutten av august har båten levert 593 kilo sjøkreps til mottaket i Åkrehamn, melder Aftenbladet.

Bare ved en levering torsdag sist uke ble 191 kilo satt på land på Karmøy.

«Bjøssi» er ingen vanlig liten teinefisker. Tidligere i år lå båten på andreplass blant norske teinebåter når det gjelder levert sjøkreps. Bare søsterbåten «Bajas», som har samme eier, hadde større fangst.

Flyttet sørover for å finne sjøkreps

Bakgrunnen er enkel: Rederiet mener det er mer interessant å lete etter sjøkreps lenger sør.

– Vi tok båten nylig til Rogaland for å få sjøkreps. Det er ikke mer komplisert, sier styreleder Tobias Solgaard i Solgaard Fjordfisk til avisa.

Rederiet har flere fartøy og ønsker å spre fisket geografisk. «Bjøssi» fisker i hovedsak utenfor Karmøy og bruker Åkrehamn som base.

Så langt i år har båten tatt 13,1 tonn sjøkreps til en verdi på rundt 2,8 millioner kroner.

Vestlandet kan være attraktivt

Havforskningsinstituttet har tidligere undersøkt sjøkreps på Vestlandet. I en teineundersøkelse ble sjøkreps fanget på samtlige undersøkte sjøkrepsstasjoner, og fangstratene var både høyere og mer varierende enn i det kommersielt viktige Frohavet utenfor Trøndelag.

Det gjør utviklingen interessant også for områdene nord for Karmøy og inn mot Sunnhordland. Sjøkreps trives på bløtbunn med leire og sand, og finnes langs store deler av vestlandskysten.
Undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å slå fast at det finnes spesielt store bestander akkurat i Sunnhordland.

Dramatisk utvikling lenger nord

Flyttingen til Karmøy kommer samtidig som fiskere lenger nord har meldt om kraftig svikt i sjøkrepsfangstene.

Også den vitenskapelige vurderingen av sjøkrepsen i Norskerenna viser grunn til bekymring. ICES vurderer fiskedødeligheten i 2025 til å ligge over nivået som gir maksimalt bærekraftig utbytte, mens bestanden er vurdert til å ligge under den kritiske grensen Blim.

Dette kan likevel ikke uten videre overføres til bestanden langs Karmøy eller i Sunnhordland. Havforskningsinstituttet har tidligere understreket at kyst- og fjordområdene ikke er godt dekket av undersøkelsene som brukes i bestandsberegningen, og at sjøkrepsen der kan ha en annen bestandsutvikling.

Kan trekke flere fiskere sørover

Det interessante for Haugalandet er derfor hva som skjer dersom flere store og effektive teinefartøy følger etter.

«Bjøssi» er bygget spesielt for skalldyrfiske, og rederiet har tidligere opplyst at fartøyet kan trekke opptil 1000 teiner i løpet av et døgn.
Solgaard mener likevel ikke fisket deres går ut over lokale fiskere.

– Vi setter på områder der det ikke har vært noen før. De fleste teinene setter vi utaskjærs, og der var det ingen teiner tidligere, sier han.
Rederiet sier samtidig at resultatene utenfor Karmøy så langt har vært varierende.

Fisket er ikke kvoteregulert

Yrkesfisket etter sjøkreps med teiner er attraktivt fordi det ikke er knyttet en individuell fangstkvote til sjøkrepsen slik det er for mange fiskeslag.

Minstemålet er 13 centimeter. Fiskeridirektoratet arbeider samtidig med strengere redskapsregler. I år ble det sendt på høring forslag om obligatoriske fluktåpninger i sjøkrepsteiner, blant annet for å slippe små sjøkreps ut av teinene før de trekkes til overflaten.

Fiskeridirektoratet har dessuten gjort sjøkreps til et prioritert område i forvaltningen i 2026 og 2027, blant annet fordi myndighetene ønsker bedre kunnskap om hvor mye sjøkreps som faktisk tas langs kysten.

For Haugalandet betyr utviklingen at Åkrehamn nå har fått en ny rolle som base for et av landets mest effektive sjøkrepsfartøy – samtidig som presset på ressursen andre steder langs kysten øker.