Ti år siden brexit: – Folk skjønner at det var feilaktig avgjørelse

For ti år siden sa britene nei til EU og ja til brexit. Nå mener flertallet at utmeldingen var en tabbe.

Utenriks: 23. juni 2016 sto britiske velgere overfor et historisk valg – å bli i eller forlate EU, og brexit ble verdens mest omtalte utmelding. Et knapt flertall av britene stemte ja til forslaget om å «ta tilbake kontrollen fra Brussel» og definere forholdet til Europa ut fra egne interesser. Særlig innvandringsspørsmål oppptok brexit-tilhengerne.

Nå er det ti år siden folkeavstemningen og fem år siden medlemskapet ble avsluttet. Brexit ble starten på en stor politisk omveltning både i Storbritannia og i Europa.

I dag mener seks av ti briter at utmeldelsen var en feilaktig avgjørelse, ifølge en undersøkelse utført av analyse- og markedsføringsselskapet YouGov.

Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo og har fulgt brexit tett. Han mener avgjørelsen om å forlate EU var en tabbe.

– Det var en feilslutning som fikk store negative konsekvenser for Storbritannia, sier han.

Ifølge Eriksen var utfallet basert på desinformasjon og propaganda.

– Meningsmålingene viser at folk er innforstått med at det var feil, og at det er flertall for at de burde gå inn igjen i EU, sier han.

Økonomiske konsekvenser

Eriksen viser til at brexit har fått negative økonomiske følger for det britiske samfunnet.

Det amerikanske nasjonale byrået for økonomisk forskning har beregnet hvordan den britiske økonomien har utviklet seg sammenlignet med en videreføring av EU-medlemskapet.

Byrået viser til at landets bruttonasjonalprodukt er 6-8 prosent lavere enn hvis landet hadde forblitt i EU. Sysselsetting og produktivitet er beregnet til 3-4 prosent lavere, og investeringer er redusert med 12-18 prosent.

Den politiske usikkerheten rundt brexit fikk handelspolitiske konsekvenser. Den førte til færre investeringer, mindre etterspørsel enn forventet og lavere produktivitetsvekst. Salg av britiske varer til EU er blitt vanskeligere, også innreisereglene for briter. Men EU er fortsatt Storbritannias langt viktigste handelspartner.

– Brexit har ført til polarisering og stor misnøye., sier Eriksen.

Mangel på respekt for politikk i sin alminnelighet og økende forakt for de etablerte partiene som har styrt vekselsvis i hele etterkrigsperioden, er påtakelig. Ytre høyre-partiet Reform UK med Nigel Farage i spissen vokser i takt med økende misnøye.

Beveger seg tilbake mot EU

I dag jobber den britiske regjeringen igjen for å knytte seg til EU på forskjellige måter, særlig innenfor områdene forskning og utdanning.

Storbritannia er på nytt knyttet til forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, og fra 2027 blir de også en del av Erasmus+. Det betyr at norske studenter igjen kan reise gratis på utveksling til populære universiteter som London School of Economics, Kings College og Universitetet i Edinburgh.

– Det er vel der, som i Norge, at myndighetene ønsker å ha mest mulig med EU å gjøre, fordi de mener de kan tjene på det, sier Eriksen.

Han peker på at Storbritannia samarbeider særlig tett med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hvordan tror du brexit vil se ut de neste ti årene?

– Vi har en helt annen global situasjon nå enn for ti år siden, med kriger og et USA som har blitt helt uforutsigbart når det gjelder de verdiene som vi forventer de skal støtte opp under.

Eriksen mener disse faktorene kan føre til et mer samlet Europa, med større integrasjon og mer samarbeid i årene framover.

(©NTB)