Strømproduksjonen stuper – samtidig øker forbruket kraftig

Norge produserte 8,6 prosent mindre strøm i tredje kvartal enn på samme tid i fjor. Samtidig økte strømforbruket i norske husholdninger med nesten åtte prosent. Nedgangen i vannkraftproduksjonen rammet store deler av landet, også Sørvest-Norge.

Strøm: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den norske strømproduksjonen falt til 31,3 terawattimer (TWh) i tredje kvartal 2026.

Det er 8,6 prosent mindre enn i samme periode i fjor, og 5,8 prosent lavere enn gjennomsnittet for tredje kvartal de fem foregående årene.

Samtidig økte strømforbruket i husholdningene til 6,8 TWh, en oppgang på 7,9 prosent.

Vannkraften trekker produksjonen ned

Det er først og fremst redusert vannkraftproduksjon som forklarer nedgangen.

Norske vannkraftverk produserte 27,7 TWh i tredje kvartal, en reduksjon på hele 10,6 prosent fra samme periode i 2025.

– Det var nedgang i vannkraftproduksjon i alle prisområder, bortsett fra i Nord-Norge, hvor produksjonen gikk opp med rundt 16 prosent fra 3. kvartal i fjor, sier seniorrådgiver Magne Holstad i SSB.

Dermed var også Sørvest-Norge, som omfatter Haugalandet og Sunnhordland, blant områdene med fallende vannkraftproduksjon.

SSB peker på lavere vannstand i kraftmagasinene enn normalt ved inngangen til kvartalet som en viktig del av forklaringen.

Økende etterspørsel etter strøm

Mens produksjonen gikk ned, økte strømforbruket i flere sektorer.

Husholdningene brukte 7,9 prosent mer strøm enn i tredje kvartal i fjor. Det er det høyeste forbruket som er registrert for årets tredje kvartal siden 2020.

Også kraftintensiv industri økte forbruket. Industrien brukte 9,6 TWh, en oppgang på 1,9 prosent.

Særlig produksjon av aluminium og andre metaller bidro til veksten, med en økning på 7,5 prosent.

Dette er relevant for industriregionen Haugalandet og Sunnhordland, med store kraftforbrukere som Hydro Karmøy og Hydro Husnes.

Mer vind og sol – men ikke nok

Selv om produksjonen fra både vind- og solkraft økte, var veksten ikke tilstrekkelig til å oppveie nedgangen i vannkraften.

Vindkraftproduksjonen steg med 9,2 prosent til 2,8 TWh. Det er rekord for et tredje kvartal.

Solkraftproduksjonen som ble levert til strømnettet økte med 19 prosent til 165 gigawattimer.

Solkraft utgjorde likevel bare 0,5 prosent av den samlede norske strømproduksjonen.

Kan øke presset på strømprisene

Kombinasjonen av lavere produksjon og høyere forbruk kan bidra til økt press på kraftmarkedet, særlig dersom magasinfyllingen forblir lav og etterspørselen holder seg høy.

For Haugalandet og Sunnhordland er utviklingen særlig aktuell fordi regionen både har betydelig kraftproduksjon og kraftkrevende industri.

Mandag 19. oktober når spotprisen i Sørvest-Norge 2,67 kroner per kilowattime på det høyeste, før avgifter og strømstøtte.

SSBs tall dokumenterer ikke at produksjonsnedgangen alene er årsaken til de høye strømprisene, men viser at kraftbalansen har utviklet seg i en mer krevende retning.

Store forskjeller mellom landsdelene

Nord-Norge skiller seg positivt ut med økt vannkraftproduksjon, mens resten av landet har hatt nedgang.

Forskjellene henger blant annet sammen med vannstanden i kraftmagasinene.

Tallene viser hvor avhengig Norge fortsatt er av vannkraften, som står for nesten 89 prosent av strømproduksjonen.

Når vannkraftproduksjonen faller kraftig, er det foreløpig begrenset hvor mye økt vind- og solkraftproduksjon kan kompensere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), elektrisitetsstatistikk for tredje kvartal 2026, publisert 19. oktober. SSBs statistikk