Strømkrise: Kommisjonen feilet – nå kommer et utvalg

KOMMENTAR: Det er bare utbygging av vannkraft som kan gi oss nok fornybar energi på kort sikt her i landet.

Havvind vil vi ikke ha av betydning før nærmere 2040 og med havvind blir strømprisene uansett mye høyere enn det vi er vant med. Hele prosjektet må subsidieres i vesentlig grad. Dette er et gedigent tapsprosjekt som vil drive skattenivå og strømpriser opp. Hvorfor er det så lurt?

Vindkraft på land er det stort sett ingen som vil ha.

Så igjen er det bare vannkraft som er fornuftig og gjennomførbart på kort sikt, men da må det på plass langsiktige forutsigbare rammevilkår (skattepolitikk).

Det er imidlertid ikke bare kraftproduksjon vi må ha fokus på akkurat nå, det er også hva vi velger å bruke strømmen på.

Fredag tok forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) et oppgjør med egen regjering på Facebook. Han er kritisk til at det stadig settes i gang nye prestisjeprosjekt som fører til kraftig økning av strømforbruket, uten at vi ha på plass strømproduksjonen vi da trenger.

I sitt Facebook-innlegg forklarer Borten Mo matematisk galskapen med Hydrogen-produksjon når vi har mangel på strøm.

– Med 75 % energitap går norsk kraftproduksjon »rett i dass», skriver han.

Elektrifisering av norsk sokkel er noe også Ola Elvestuen i Venstre tok til orde for i Stortingets spørretime denne uken. – Hva med karbonfangst og lagring på plattformene istedenfor elektrifisering, spør han.

Modell for strømpris

Det er opplagt at den modellen vi nå har for å sette strømprisene her i landet ikke fungerer, når kraftselskapene kan ta en absurd fortjeneste, samtidig som bedrifter går konkurs og folk blir henvist til sosialkontoret.

Regjeringen må i det minste innrømme at innrettingen for strømpriser har slått uheldig ut de siste par årene. Det er ikke krigen i Ukraina som er årsaken til hvordan vi setter strømprisen.

Det er flere som har tatt til orde for et toprissystem på strøm, hvor utenlandskablene får egne priser. Både FrP, SV og Sp har tatt til orde for dette.

I FrP foreslo de denne uken å lage egne strømsoner for utenlandskablene. I dag belaster disse sone NO2, som tilhører Sør-Vestlandet med Haugalandet.

Nå skal et nytt utvalget som skal se på dette og andre alternativ, men denne øvelsen har regjeringen allerede prøvd seg på.

«Denne vinterens strømpriser har lært oss at det haster».

Det sa daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen 11. februar i fjor, to uker før krigen i Ukraina.

Mjøs Persen og regjeringen satte dermed ned energikommisjonen.

Kommisjonens 15 medlemmer fikk frist til 15. desember med å komme med svaret på alt vi trenger svar på.

15. desember kom og gikk, men Energikommisjonens løsning lot vente på seg. Nå heter det at den har fått utsatt frist og skal presentere svarene på alt vi lurer på 1. februar.

Men da skjer det heller ingenting annet enn at det nye utvalget skal overta. På den måten skal regjeringen fortsatt følge situasjonen nøye.

Er det dette vi kaller en handlekraftig regjering?