Støre vil ha bredt skoleforlik

Arbeidet med å få norsk skole på rett kjøl er i gang, understreker statsminister Jonas Gahr Støre. Han vil ha Stortinget med på et bredt forlik for å skape ro rundt skolepolitikken.

Innenriks: – Lærer elevene det de skal? innledet Støre (Ap) da han redegjorde for tilstanden i norsk skole i Stortinget tirsdag.

De siste årene har det ikke manglet på undersøkelser som gir grunn til bekymring.

Pisa-undersøkelsen i høst satte en støkk i mange. Der kom det fram at svært mange elever sliter med helt grunnleggende ferdigheter – og situasjonen har gått fra vond til verre over de siste ti årene. En av tre sliter i lesing, fire av ti i matematikk. Disse elevene har ikke den kompetansen som skal til for å gå videre i skolen eller ut i arbeidslivet, ifølge OECD.

Det går også nedover med kunnskap om demokrati, leseglede, naturfag, viser andre undersøkelser.

Tøffere språkbruk i skolehverdagen

I positiv retning gjør elevene det bedre i engelsk, færre sier at de blir mobbet og dagsfraværet på videregående skole har gått ned, oppsummerte Støre.

Samtidig er forskjellene store: Mellom jenter og gutter. Mellom elever med ulik sosial bakgrunn. Fra sted til sted i Norge.

Det er også utfordringer som ikke fanges opp i internasjonale undersøkelser.

– Forskere som har undersøkt elevkulturen, beskriver tøffere språkbruk og tydelige sosiale hierarkier, sa Støre.

– Endringer må få tid til å virke

Han trakk fram digitalisering og endringer i samfunnet som et viktig bakteppe.

– Elevene leser mindre, og konsentrasjonen og utholdenheten utfordres, sa han.

Støre erkjente at politikere også har ansvar for utviklingen. Mange reformer har hver for seg vært godt begrunnet, men samlet kan de ha overbelastet skolens kapasitet, medga han.

– Vi kan ikke fortsette å legge nye oppgaver på skolen uten å si hva som skal få mindre plass. Og endringene vi prioriterer, må få tid til å virke, understreket han.

Innsats på tre fronter

Statsministeren viet mye tid til å liste opp tiltak regjeringen har satt i gang for å snu skoleresultatene. Tre hovedgrep gjelder:

* Mer ro til å lære

* Tidligere og tettere oppfølging

* Tydeligere innhold og progresjon

Skjermene, skjermene

Et av regjeringens tydeligste beskjeder er å kutte kraftig ned på skjermbruken. Anbefalingen fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om mobilfri grunnskole har ført fram: 99 prosent av rektorene sier nå at de har innført mobilrestriksjoner, ifølge Støre.

Han påpekte også at opplæringsloven er endret for å gi mulighet for inngripen mot elever som forstyrrer. Det settes av midler til styrket opplæring og undervisning i smågrupper for de yngste, men også en satsing på mellomtrinnet og overgang til ungdomsskolen.

Men barn og unge selv har også en jobb å gjøre.

– Elevene må lære fakta, øve og pugge – og bruke det de lærer til å reflektere, resonnere og forstå sammenhenger, sa Støre.

Går løs på læreplanen

Nå skal læreplanen bli tydeligere. Matematikk er allerede justert, arbeidet med flere fag fortsetter. Hvilken plass digitale ferdigheter skal ha, er fortsatt noe man ser på. Støre vil gjerne ha bøker tilbake i klasserommene. Neste år kommer Lesekommisjonen med faglige råd om leseundervisning.

– Vi har sendt på høring et forslag om å lovfeste tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i grunnskolen. Vi vurderer også tiltak for å styrke kvaliteten, inkludert en godkjenningsordning, sa han.

Ber om bred enighet

Samtidig er det viktig nå at skolene får ro til å prioritere og gjennomføre endringer, påpekte Støre. Selv om partiene på Stortinget er uenige om en del, tror Støre at de kan bli enige om det viktigste.

– Jeg inviterer derfor til bred enighet om de viktigste prioriteringene i skolepolitikken i årene fremover, sa han.

(©NTB)