Store utfordringer venter valgets vinner i Tyrkia

Økonomi og næringsliv: I oktober lå Tyrkias inflasjon på 85 prosent. Prisveksten var i april 44 prosent, men økonomiske reformer kommer til å bli nødvendige både for å få ned inflasjonen og øke utenlandske investeringer.

Opposisjonen har lovet å gjenreise sentralbankens uavhengighet og reversere Erdogans uortodokse politikk.

Problemene ble aktualisert under håndteringen av jordskjelvkatastrofen, som for mange tyrkere satte fingeren på hvor ille det står til.

Myndighetene har fått skarp kritikk for håndteringen, og gjenoppbyggingen ventes å ta mange år. Utbredt korrupsjon regnes som en bakenforliggende årsak til at mange hus raste sammen. Få er stilt til ansvar for dette.

Syrerne har vært et hett tema i valgkampen, der flere partier har lovet å kaste dem ut. Før andre valgomgang lovet også opposisjonslederen Kemal Kilicdaroglu at han straks vil sende alle flyktninger hjem hvis han får makten.

Han hevdet landet huser 10 millioner flyktninger, uten å oppgi kilde. Ifølge FN og tyrkiske myndigheter er det rundt 4 millioner flyktninger i Tyrkia, de fleste syrere.

Hvis Kilicdaroglu vinner, har opposisjonen signalisert at den vil knytte tettere bånd til EU og USA. Opposisjonen vil også få Tyrkia tilbake til F-35-programmet, som Nato-landet ble kastet ut fra fordi det kjøpte russisk rakettforsvar.

Tyrkia holder nemlig lokalvalg i april neste år. Regjeringspartiene risikerer å tape ved valgurnene dersom de innfører tiltak som kortsiktig forverres innbyggernes økonomi.

Men alliansen som vinner, må fortsette diskusjonene med både Nato og USA.

Opposisjonen ventes å slippe Sverige inn. Erdogan har ikke sagt nøyaktig hva han vil gjøre etter valget, men det regnes som lite sannsynlig at han vil fortsette å blokkere et svensk medlemskap etter 1. juni. Da trer nemlig Sveriges nye terrorlovgivning i kraft.

Opposisjonens allianse har lovet å gjenreise det parlamentariske demokratiet og gi innbyggerne styrkede rettigheter og friheter. Kilicdaroglu har også lovet å respektere beslutningene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Kilicdaroglu mangler flertall i nasjonalforsamlingen, noe som vanskeliggjør innføring av demokratiske reformer.

Erdogan har fra før trukket Tyrkia ut av en konvensjon som skal beskytte mot familievold, og både han og partifeller har beskrevet lhbtq-personer som «avvikere».

Kilicdaroglu har lovet å slutte Tyrkia til konvensjonen igjen og verne om rettighetene til kvinner og minoriteter. Han har også forsikret konservative kvinner om at de vil få fortsette å bære hijab på skoler og i offentlige kontorer.

Inflasjon, svak valuta, høye matvarepriser og enda høyere boligkostnader har senket befolkningens levestandard. Skoleavgiftene, som er svært viktige for middelklassen som ofte har støttet president Recep Tayyip Erdogan, har skutt i været.

Den forverrede økonomiske situasjonen skyldes delvis utbredt korrupsjon, kreditter til private banker og nepotisme. Dette har økt under Erdogan, ifølge opposisjonen.

Det store jordskjelvet øst i Tyrkia krevde minst 50.000 menneskeliv og gjorde millioner hjemløse. Mange har forlatt området og bor hos slektninger eller i midlertidige boliger lenger vest i landet.

I de jordskjelvrammede områdene bor millioner av krigsflyktninger fra nabolandet Syria. Flyktningenes nærvær er også merkbart vest og sentralt i Tyrkia.

Tyrkia har under Erdogan beveget seg østover, bort fra Europa og EU og mot både Russland og Midtøsten. Dersom Erdogan blir gjenvalgt, kan han fortsette å mekle mellom Russland og Vesten, slik Tyrkia har gjort gjennom avtalen om eksport av ukrainsk korn.

Valgvinneren vil være nødt til å ta tak i den kriserammede økonomien. Men det gjelder å ikke gå for hardt til verks med nødvendige reformer.

Sveriges søknad til forsvarsalliansen Nato og Tyrkias veto mot denne har fått lite oppmerksomhet i valgkampen.

Erdogan fikk med knapt flertall i en folkeavstemning i 2017 innført et presidentstyre som avskaffet Statsministerens kontor og ga presidenten stor makt.

Erdogan har alliert seg med to mindre nasjonalistpartier med islamistisk agenda, noe som har skapt frykt for kvinners rettigheter. De vil blant annet fjerne lover som beskytter mot vold i hjemmet.

(©NTB)