Sterke protester mot lovforslag om handel med bosetninger

Regjeringens forslag til lov om å forby handel med ulovlige israelske bosetninger har vakt sterke protester. Både jurister og uttalte Palestina- og Israel-venner er kritiske.

Israel: Da høringsfristen utløp i helgen, var det kommet inn over 500 høringssvar, mange av dem svært kritiske til lovforslaget.

Jurister i foreningen Forsvar folkeretten mener lovforslaget slik det er utformet, innebærer en svekking i forhold til regjeringens klare fraråding til norsk næringsliv for to år siden.

– En lov som skaper feilaktig inntrykk av handlekraft, men med svært begrenset praktisk effekt, konkluderer de.

Amnesty-kritikk

Det samme mener Amnesty Norge, som også frykter at loven vil kunne gjøre det lettere å drive handel med de ulovlige bosetningene på Vestbredden.

– Problemet gjelder langt mer enn varer produsert i bosetningene. Banker kan finansiere boligbygging og infrastruktur der, entreprenører kan bygge der og selskaper kan utvinne naturressurser der, påpeker menneskerettsorganisasjonen i sitt høringssvar.

– Regjeringens forslag retter seg mot bosetningene, men svarer ikke på det større problemet: økonomisk aktivitet som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen som helhet, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

– Dette er et viktig symbolsk skritt, men symboler alene stanser ikke bosetterøkonomien, mener han.

– Ikke egnet

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser også til at sentrale økonomiske aktører «i liten eller ingen grad omfattes av lovforslaget».

De mener at lovforslaget «avviker fra etablerte internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv».

Det er «ikke er egnet til å oppnå sitt uttalte formål på en effektiv og konsistent måte», konkluderer de.

– Svekker formålet

Redd Barna går også hardt ut mot forslaget og mener at det svekker det uttalte formålet om å forhindre at norske aktører bidrar til å opprettholde okkupasjonen av palestinske områder.

Utformingen av lovforslaget er heller ikke i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra juni i fjor, mener Redd Barna.

Palestinakomiteen minner om at Stortinget anmodet regjeringen om å «innføre et forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder».

Slik lovforslaget er utformet ser man bort fra dette «ved kun å sette søkelys på varene, ikke de som har produsert dem», påpeker de.

Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker er også kritiske.

– For å nå formålet om å ikke bidra til okkupasjonen av Palestina gjennom handel med israelske bosettinger, er det nødvendig å ramme hele okkupasjonsstaten, ikke bare selskapene som har hovedsete i okkuperte områder, mener de.

– Går ikke langt nok

Foreningen Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred (JSRF) mener heller ikke at lovforslaget går langt nok.

– Erfaringer fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika har vist at det er først når verbale fordømmelser følges opp med konkrete politiske handlinger som boikott og sanksjoner, at det kan bidra til endring, mener de.

PST etterlyser avklaring

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) spør i sitt høringssvar om hvem som skal håndheve den foreslåtte loven ettersom den ikke er hjemlet i den alt eksisterende sanksjonsloven.

– Det fremstår som uavklart om ansvaret for oppfølging av loven vil legges på PST og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa), påpeker de.

– Det er derfor, etter vår oppfatning, behov for avklaring av hvem som skal ha ansvaret for oppfølging av lovens ulike bestemmelser, mener PST.

– Ondsinnet polemikk

Organisasjonen Med Israel for fred (Miff) bestrider at Israels okkupasjon av Vestbredden er ulovlig og at bosetningene er etablert i strid med folkeretten, slik FNs øverste domstol (ICJ) og Sikkerhetsrådet og har konkludert.

– Lovforslaget vil bli tatt som politisk støtte til dem som vil utslette Israel, skriver Miff.

Norsk avdeling av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) avviser også at okkupasjonen og bosetningene er ulovlige.

Dette premisset «bygger etter vårt syn på en omskrivning av områdets grunnleggende historie», mener de.

ICEJ anklager regjeringen for «ondsinnet polemikk» og konkluderer med at lovforslaget «vil fungere som en belønning til islamister og terrorister som vil utslette Israel».

– Diskriminering av jøder

Styret i Det jødiske samfunn i Trondheim mener regjeringen med sitt lovforslag legger til grunn en «selektiv anvendelse av folkeretten».

Michal Rachel Suissa, som leder Senter mot antisemittisme (SMA), skriver at lovforslaget «fremstår som en selektiv diskriminering av jøder».

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo frykter lovforslaget vil ramme «vanlige borgere som er på ferie i Israel eller som har behov for å kjøpe et produkt til bruk i synagogen eller i sin private religionsutøvelse».

– Lovforslaget, slik det foreligger, vil kunne ha særskilt omfattende konsekvenser for norske jøder som en beskyttet nasjonal minoritet, skriver de i sitt høringssvar.

(©NTB)