SSB tror renta når toppen om to uker

Økonomi og næringsliv: – Rentetoppen er nær. Styringsrenta kommer mest sannsynlig til å bli satt opp med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent i september. Der vil den ligge ut året og mesteparten av neste år, sier forskningsleder Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB.

Ifølge de ferske prognosene som kom fredag morgen, er det likevel liten grunn til å senke skuldrene for husholdningenes del allerede nå. Folk flest kommer til å være under en rentebelastning vi ikke har sett maken til siden starten på 1990-tallet.

– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sier von Brasch.

Riktignok vil vi ikke se tosifrede rentesatser på boliglån framover – blant annet fordi gjeldsbelastningen er mye større nå, noe som betyr at renteøkningene biter hardere, mener von Brasch.

Prognoserapporten som ble presentert fredag formiddag, er årets tredje og viser blant annet at SSB har måttet jekke opp sine anslag for renteutviklingen flere ganger. I mars anslo SSB at rentetoppen ville være nådd på 3,25 prosent, mens anslaget ble oppjustert til 3,75 i juni.

Hovedårsaken er at prisveksten har holdt seg høyt mye lenger enn forskerne så for seg ved inngangen til året.

– Men de forholdene som har vært med på å løfte prisveksten her hjemme, er i ferd med å snu. Energiprisene har falt, og internasjonalt ser det ut til at inflasjonstoppen er nådd og prisveksten på vei ned. I tillegg har kronesvekkelsen stanset og er i ferd med å snu, sier von Brasch.

Neste år kommer inflasjonen til å falle ytterligere fra anslagsvis 5,8 prosent i år til 4 prosent neste år. Årsveksten i den underliggende inflasjonen ventes å falle til rundt 3 prosent ved utgangen av 2024.

– Det er spesielt fallende energipriser som nå bidrar til å trekke inflasjonen ned. Uten ytterligere svekkelse av krona og med relativt raskt fallende internasjonal prisvekst og lavere energipriser også for næringslivet, vil den underliggende inflasjonen etter hvert komme ned, sier forskningslederen.

Han presiserer overfor NTB at «det er veldig vanskelig å forutsi hvor krona går», og at det vil legge press på inflasjonen hvis krona skulle falle på nytt.

Den regnes som differansen mellom prisvekst og lønnsvekst. Er prisveksten høyere enn lønnsveksten, betyr det at du reelt sett får svakere kjøpekraft – selv om årets lønnsoppgjør var det romsligste siden før finanskrisen.

– Hvis dette anslaget slår til, vil det samlet sett ikke ha vært reallønnsvekst i Norge siden 2015. Framover mot 2026 venter vi at inflasjonen avtar og at reallønnsveksten tar seg opp mot knappe 2 prosent i 2026, sier Thomas von Brasch.

Med en prisvekst på 4 prosent neste år og en anslått lønnsvekst på 5,1 prosent, tilsier det en økning i reallønna på 1,1 prosent allerede neste år. SSB venter ytterligere økning i reallønnsveksten i 2025.

Høye og økende renter kombinert med svake vektutsikter internasjonalt og lavere etterspørsel i mange næringer vil dempe presset i arbeidsmarkedet, spesielt i bygg og anlegg.

Realboligprisene får du når du justerer for den underliggende inflasjonen.

– Vi ser et sammensatt bilde av norsk økonomi, men hovedbudskapet er at det er god aktivitet i økonomien og at noe av presset etter hvert vil lettes litt. Da vil arbeidsledigheten komme opp på et mer normalt nivå, og at veksten i bruttonasjonalprodukt vil holde seg på det vi mener er trendvekst, sier von Brasch.

Trendvekst betydelig konjunkturnøytralt. Når BNP-veksten er høyere eller lavere enn veksten i trenden, har vi en periode med henholdsvis konjunkturoppgang og -nedgang.

Hovedbildet nå er at det er god aktivitet i norsk økonomi. Mange har jobb, og arbeidsledigheten er lav. Mange har imidlertid fått redusert kjøpekraft som følge av stadig økende priser.

Årslønnsveksten som helhet vil bli 5,5 prosent i år. Med en ventet inflasjon på rundt 5,8 prosent innebærer det en svak nedgang i reallønna – eller kjøpekraften.

Høy rentebelastning og svekket kjøpekraft vil i en overgangsperiode legge en merkbar demper på husholdningenes forbruk og på utviklingen i boligmarkedet. Riktignok vil redusert boligbygging føre til at boligprisene ikke kommer til å falle like mye som de ville gjort i en antatt normalsituasjon. Men von Brasch varsler like fullt «et markant fall i realboligprisene».