Spenning før rentebeslutning: – Det er åpent

Ulikt syn på inflasjon gjør ekspertene uenige om renten bør opp eller ikke. – Norges Bank føler nok at de har brukt lang tid på å nå inflasjonsmålet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Innenriks: «Fasiten» i denne omgang kommer i formiddag, når Norges Bank presenterer sin rentebeslutning.

– Blant økonomene nå er det vel like mange som tror på heving, som dem som tror på uendret, sier Hov, som er ansatt i Handelsbanken.

Utviklingen i rentemarkedet peker ifølge Hov i samme retning: Omtrent like stor sannsynlighet for at Norges Bank hever styringsrenten, som at den blir liggende på 4,25 prosent.

– Så det er åpent, sier han til NTB.

Tror på økning

En hovedgrunn til usikkerheten er tvil om hvordan Norges Bank tolker utviklingen i inflasjonen.

Prisveksten har lenge ligget over målet om 2 prosent per år, og rentehevinger er et vanlig verktøy for å bremse den. Men i sommer var prisveksten noe lavere enn Norges Bank ventet i forkant.

– Derfor blir man i tvil om hvordan Norges Bank leser dette, sier Hov.

Selv er han blant dem som mener renten bør heves i dag. Han tror Norges Bank lander på samme konklusjon.

– Det viktigste her er inflasjonen og hvor lang tid det har gått med en inflasjon som er såpass mye over inflasjonsmålet, sier Hov.

I august lå den årlige veksten i konsumprisindeksen på 3,3 prosent.

Krig og matmangel

Men selv om målet er et stykke unna, er det slett ikke alle økonomer som mener det er rett å heve renten.

Uenigheten handler blant annet om hva en skal gjøre med inflasjonen når den i utgangspunktet skyldes forhold utenfor Norge.

– Det er veldig lite fornuftig man får til med en renteøkning nå. Prisimpulsene vi har, kommer jo fra krig, energipriser, matvaremangel og så videre, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til NTB.

Han viser til at krigene har ført til høyere internasjonale energipriser, som forplanter seg til Norge.

– Inflasjon kan stige av mange grunner, og det er ikke alltid fornuftig å heve renten selv om inflasjonen går opp, mener Andreassen.

Bortsett fra det som skyldes krig, tror han ikke det blir noe stort inflasjonspress i norsk økonomi framover. Han sier boligbyggingen ligger «nede for telling», og i oljenæringen ventes lavere investeringer.

– Gjorde helomvending

Hov framholder på sin side at Norges Bank har ansvar for å holde prisveksten under kontroll – uavhengig av hva den skyldes.

– Nå føler de nok selv at de har brukt lang tid på å nå inflasjonsmålet, sier han.

Ifølge Hov gjorde Norges Bank «helomvending» da den begynte å heve renten i vår og varslet at det kan komme flere økninger. Han tolker dette som at det ikke lenger nytter «å skyve inflasjonsmålet stadig ut i horisonten».

Hov kjøper ikke argumentet om at krig i Midtøsten er hovedgrunnen til prisveksten.

– Denne høye inflasjonen i Norge nå, den har vart lenge. Den er ikke et resultat av krigen og energiprisene, slik som enkelte hevder.

Rentehoppet i vår skyldtes ifølge Hov høyere inflasjonstall i vinter, mens USA og Israel startet krigen mot Iran i slutten av februar.

(©NTB)