Sp og anleggsbransjen frykter gigaregning for nye strømkrav: – Galskap

Snart må norske bedrifter rapportere inn hvor mye strøm de bruker. En presset anleggsbransje kan få en ekstraregning på 80 millioner kroner, ifølge Maskinentreprenørenes Forbund.

Innenriks: – Dette er en vanvittig byrde for utrolig mange bedrifter. Vi var ikke forberedt på hvor mange entreprenørbedrifter som ville bli rammet av dette, sier fagsjef for bærekraft, klima og miljø, Sverre Huse-Fagerlie, i Maskinentreprenørenes forbund (MEF).

1. oktober iverksettes den såkalte energikartleggingsforskriften. Loven med det klingende navnet pålegger alle norske bedrifter over en viss størrelse å kartlegge og rapportere inn sitt eget strømforbruk til Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dersom en bedrift forbruker mer enn 2,5 gigawattimer strøm på ett år, er den rapporteringspliktig. For anleggsbransjen vil dette omfatte bedrifter med så få som 15 ansatte, ifølge MEF.

De anslår at om lag 500 av deres medlemsbedrifter vil få merkostnader på til sammen 80 millioner kroner fordelt på målingsutstyr og innleie av konsulenttjenester.

Fortvilet situasjon

MEF mener anleggs- og transportbransjene rammes uforholdsmessig hardt av den nye forskriften. Huse-Fagerlie forklarer at det går med store mengder strøm og drivstoff i alt anleggsarbeid, uten at bedriften nødvendigvis er stor nok til å kunne håndtere merkostnadene som kommer av innrapporteringen.

– Én liter diesel tilsvarer tolv kilowattimer strøm, ifølge Miljødirektoratet. Dermed vil et forbruk på cirka 210.000 liter diesel være rapporteringspliktig. Det tilsvarer anleggsbedrifter som ikke har mer enn 15–20 ansatte, forklarer han.

Frode Tangsveen er daglig leder i Brødrene Gudbrandsen AS, en mellomstor maskinentreprenør på Toten. Han beskriver en bransje som allerede er hardt presset av rentenivå, og økte priser på materialer og drivstoff.

– Så langt i år har vi brukt over 1,2 millioner kroner ekstra på diesel på grunn av stenginga av Hormuz og alt det der. Nå får jeg enda en kostnad på mellom 300.000 og 400.000 kroner hvert år for å få løst dette nye kravet, sier han, og fortsetter:

– Hvor mye mer må jeg grave for å dekke alt dette her, og hvor skal jeg finne alt det arbeidet?

Han beskriver en arbeidshverdag med økt konkurranse om stadig færre oppdrag.

Kvalifikasjonskrav gir dyre konsulentregninger

Loven krever at den som skal utføre energikartleggingen har «ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag», en kompetanse de mindre anleggsbedriftene ikke besitter, ifølge Huse-Fagerlie.

Dermed må bedriftene leie inn den nødvendige kompetansen eksternt. MEF anslår at denne kostnaden utgjør mellom 120.000 og 200.000 kroner per rapporteringspliktige selskap.

Energidepartementet mener at kvalifikasjonskravene er nødvendige for å sikre uavhengighet og unngå underrapportering, men statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) skriver i en epost til NTB at de gjør løpende vurderinger av hvordan regelverket er innrettet.

– Svært bekymringsfullt

Senterpartiet satt i regjering da forskriften om energikartlegging ble enstemmig vedtatt i 2024. Siden den gang har de endret syn på saken.

– Dette burde aldri vært iverksatt. Vi så nok ikke konsekvensene av dette tidlig nok, men vi ser nå at dette kommer på toppen av alt annet. Det er svært bekymringsfullt, sier partiets transportpolitiske talsperson Geir Inge Lien.

– For oss er det nå viktig å ta til fornuft, når vi ser at dette slår så skjevt ut for små og mellomstore bedrifter i en bransje som allerede står i en krevende situasjon.

Han varsler at Senterpartiet nå vil ta saken til Stortinget for å stanse forskriften.

– Det er ikke tvil om at regjeringen bør ta ansvar. Et nødvendig grep er å i hvert fall utsette dette, om ikke å stoppe hele forskriften. Hvis ikke må vi ta saken til Stortinget når det åpner, sier Lien.

Ikke aktuelt med støtteordning

Energieffektiviseringsforskriften er først og fremst et klimatiltak. Hensikten er at NVE skal kunne foreslå konkrete tiltak for sparing og effektivisering av både strøm- og drivstoffbruk for hver enkelt bedrift, ifølge statssekretær Grindaker.

Energiminister Terje Aasland (Ap) forklarer overfor NTB at rapporteringsgrensen i forskriften er satt med mål om å omfatte så mange norske bedrifter som mulig.

– Bruker du 2,5 gigawattimer, så bruker du mye energi. Å bruke mindre enn dette vil være en fordel både for virksomheten, for fremtiden, for energitryggheten og ikke minst for å spare penger, sier han.

Ifølge energiministeren er det ikke aktuelt for regjeringen å innføre støtteordninger for anleggsbransjen i forbindelse med den nye forskriften.

– Hvis vi ønsker å bygge en langsiktig anleggsbransje i Norge, med styrke og trygg økonomi, så bør vi ha et veldig sterkt fokus på energieffektivisering og god energibruk.

– Om man glemmer det, pådrar man seg store ekstra kostnader som kan bli for tunge å bære neste gang man kommer ned i en dyp dal, sier han.

(©NTB)