Sommerjobb på Åkra sykehjem endret synet på eldreomsorgen

Sommervikarene Karina Liknes og Mali Medhaug Tjøsvoll trodde eldreomsorg først og fremst handlet om pleie. Nå trekker de fram samtalene, aktivitetene og møtene med beboerne som noe av det viktigste ved jobben.

Helse: Karina er tilbake for sin tredje sommer ved Åkra sykehjem, mens Mali arbeider der for andre sommer på rad. Ingen av dem har helsefaglig utdanning, men begge forteller at arbeidshverdagen har gitt dem et helt nytt syn på eldreomsorgen.

– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Nå gleder jeg meg til hver arbeidsdag. Jobben er mye mer variert enn jeg trodde, sier Karina Liknes til Karmøy kommune.

Mer enn praktisk pleie

Etter opplæring sammen med erfarne ansatte fikk sommervikarene gradvis mer ansvar og mulighet til å ta egne initiativ.

Karina startet blant annet med neglepleie i fellesstuen. Aktiviteten ble et samlingspunkt der beboerne fortalte om familieliv, arbeid på sjøen og andre erfaringer fra livet.

– Mange forteller om arbeid på sjøen og andre erfaringer fra livet sitt. Det gir oss et innblikk i hvem de er, sier Karina.

For Mali har møtene med beboerne vist hvor mye et blikk eller et smil kan fortelle. Erfaringen har også fått henne til å vurdere sykepleierutdanning.

– Da jeg startet, hadde jeg aldri sett for meg at eldreomsorg kunne være noe for meg. Nå vurderer jeg faktisk å begynne på sykepleierstudiet, sier hun til kommunen.

Små øyeblikk betyr mye

Avdelingsleder Tone Davidsen Gustavsen sier sykehjemmet legger stor vekt på at sommervikarene får grundig opplæring og føler seg trygge på å stille spørsmål.

– Når vi blir kjent med mennesket bak sykdommen, kan vi gi tryggere og mer personlige tjenester. Små øyeblikk, som en samtale, et smil eller det å ta seg tid, kan bety mye, sier Gustavsen.

For Karina har sommerjobben også en personlig side. Bestemoren hennes bodde tidligere på Åkra sykehjem, og hun husker selv at hun sprang rundt i gangene som barn.

Nå oppfordrer hun andre som vurderer en sommerjobb i eldreomsorgen, til å prøve.

– Jeg var usikker selv, og er glad jeg gjorde det, sier Karina Liknes.