NTB
Skuespillerne om «Rinnan»-serien: – Måtte unngå å gjøre ham til et monster
Når et av Norges mørkeste kapitler i krigshistorien blir å se på TV-skjermene, spiller Axel Bøyum og Andrea Berntzen rollene som monsteret og hans kjæreste. Når et av Norges mørkeste kapitler i krigshistorien blir å se på TV-skjermene, spiller Axel Bøyum og Andrea Berntzen rollene som monsteret og hans kjæreste.
Når et av Norges mørkeste kapitler i krigshistorien blir å se på TV-skjermene, spiller Axel Bøyum og Andrea Berntzen rollene som monsteret og hans kjæreste.
Innenriks: Nærmere bestemt den beryktede angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan, og motstandskvinnen Solveig Kleve. Hun trodde hun ble kjæreste med en motstandsmann, men fortsatte å jobbe for Rinnanbanden etter at hun fikk vite sannheten.
Premiere for «Rinnan» er 30. oktober på strømmetjenesten Prime Video, før den senere kommer til TV 2. Thrillerserien tar i fire deler for seg Rinnan og virksomheten hans under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
«Gjenkjennelig»
Axel Bøyum har fått mye ros for måten han «ble» Rinnan på, i utseende og væremåte. Og Andrea Berntzen medgir at nettopp dette bød på en tøff utfordring i starten.
– Det er lett å tenke at man bare skal «spille forelsket», men Axel kom jo med barberte viker, kullsvart hår, kontaktlinser og dialekt — og var jo Rinnan! Jeg tenkte bare «æsj», for jeg visste hvem Rinnan var og alt det forferdelige han hadde gjort. Det var tidvis vanskelig å glemme det for å spille forelsket, røper Berntzen.
I sin rolletolkning var hun opptatt av at Solveig ikke skulle fremstå som dum eller naiv som ble hos Rinnan:
– Jeg er veldig glad for at man tok med historielinjen om henne, for jeg synes den viser noe veldig menneskelig under krig: At man søker trygghet, nærhet og kjærlighet selv i slike tider. Hun satset på kjærligheten, hun ble sammen med en fyr hun trodde var en annen. Selv om det var et ekstremt tilfelle, tror jeg det kan være gjenkjennelig for mange også i dag, sier Andrea Berntzen.
«Krevende»
– Det å spille Rinnan var krevende, sier Axel Bøyum – ett år etter at opptakene er avsluttet. Og det mest krevende ifølge skuespilleren?
– At man må menneskeliggjøre ham. Det er derfor vi lager serien. Ikke for å unnskylde eller tilgi noe, men for å unngå å behandle ham som et monster. For hvis du gjør det, blir han en «annen art», noe fjernt som vi ikke kan kjenne oss igjen i. Ser du at han kan være romantisk, ha alle fasetter av et menneske, blir han nærere oss på et vis, sier Bøyum og legger til:
– Hadde man bare portrettert ham som et monster, hadde vi ikke lært noe av det.
Bøyum sier han ikke hadde sympati for sin rollekarakter, men at han «måtte være empatisk nok» til å gå inn i hans tenkesett. Han mener TV-serien kan gi seerne en pekepinn på hvorfor Rinnan handlet som han gjorde – uten at det er overtydelig.
Ikke berøringsangst
Andrea Berntzen påpeker at det finnes mange heltehistorier i Norge, men veldig lite fra forræderperspektivet – om dem som kjempet på tyskernes side. Historien om Rinnan er aldri blitt dramatisert tidligere.
– Jeg tror ikke vi skal ha berøringsangst for å begi oss ut på å tematisere den mørkere siden av norsk krigshistorie. Den er der, og det er mye å lære ved å øke forståelsen for psykologien bak svik — hva som driver et menneske til å begå grusomme handlinger, og konsekvensene av skadelig atferd, sier psykologutdannede Berntzen, og legger til:
– Serien handler ikke bare om Rinnan, men også om skjebnen til alle som ble sugd inn i det «hullet» han skapte rundt seg, og konsekvensen av det. Når man tenker tilbake på krigen, føles det som om alle nordmenn kjempet for Norge. Men noen kjempet for nazistene, andre opererte i gråsoner, påpeker Berntzen.
– Jeg tror vi må anerkjenne at det kunne være litt tilfeldig hvilken leir du havnet i – og det synes jeg serien er god til å belyse.
De gode kreftene
Odin Waage og Ella Ovedie Nygaard Aspen spiller de gode kreftene i serien, nemlig motstandsmannen Odd Sørlie og hans forlovede, Edel Sødahl, som jobbet som kurer.
Sødahl ble torturert av Rinnanbanden i to døgn og satt flere år i fangeleir. Det var en tøff rolle å spille, men Aspen sier at hun likevel trekkes mot det som er ekte.
– At det er ekte menneskeliv man går inn i, gjør det ekstra spennende. Det er unikt at man følger svikeren, og på en måte kan se hva som drev ham til å gjøre det han gjorde. Samtidig følger man motstanden, og hva konsekvensene bar med seg. Så mange av tidsvitnene er borte at disse historiene er viktigere enn noensinne å fortelle, sier Aspen, som gjør sin hittil største rolle som Edel.
Odin Waage sier en slik historisk serie bringer med seg «et større og bredere ansvar», siden det finnes familie og et ettermæle om personene.
«Inspirert» av virkeligheten
«Med inspirasjon fra virkelige hendelser følger «Rinnan» menneskene, valgene og konsekvensene bak historien om Henry Rinnan, en historie som fortsatt setter spor i vår tid», heter det i omtalen.
– Alt er veldig basert og inspirert – og ganske tett på – det vi oppfatter som det som faktisk skjedde. Selv om det finnes kilder som sier motstridende ting, sier manusforfatter Øyvind Stormon, som i arbeidet med serien samarbeidet tett med Rinnan-eksperter.
Regissør Kenneth Karlstad mener Henry Rinnan representerer «en ondskap som er veldig aktuell» også i vår tid.
– Det mest inspirerende temaet for meg var det å klare å beholde verdiene sine når man møter den type ondskap som Rinnan representerer. Det er lett å ha verdier, men vanskelig å beholde dem når du kjenner smerte på kroppen, sier regissøren. Han tror at historien dessuten kan belyse hvordan vi alle kan stå i fare for å bli trukket med i dragsuget av ondskapen.
– Når du møter den type monster som Rinnan er, kan du stå i fare for å bli et monster selv, sier Karlstad, mens Stormon minner om hevngjerrigheten som rådet i det norske folket rett etter krigen.
Nå håper de to at serien kan være med på å løfte fram flere av de krigshistoriene som det hittil har vært lagt lokk på, fordi det handler om gråsonene og tabuene. Samtidig er Karlstad klar i talen:
– For å kunne si det vi ønsker med historien, må vi samtidig også underholde publikum. Det har vært viktig å balansere på knivseggen mellom alvor og underholdning.
(©NTB)
