NTB
Skepsis og anklager før lokal våpenhvile skal tre i kraft i ukrainsk by
Tirsdag skal en lokal våpenhvile tre i kraft i den lille russisk-okkuperte byen Olesjky sør i Ukraina. Men nå hevder Russland at ukrainske angrep hindrer både evakuering og nødhjelpsleveranser. Tirsdag skal en lokal våpenhvile tre i kraft i den lille russisk-okkuperte byen Olesjky sør i Ukraina. Men nå hevder Russland at ukrainske angrep hindrer både evakuering og nødhjelpsleveranser.
Tirsdag skal en lokal våpenhvile tre i kraft i den lille russisk-okkuperte byen Olesjky sør i Ukraina. Men nå hevder Russland at ukrainske angrep hindrer både evakuering og nødhjelpsleveranser.
Ukraina: Olesjky ble okkupert av russiske soldater kort tid etter invasjonen i februar 2022. Etter at byen ble oversvømmet da Kakhovka-dammen ble sprengt i 2023, har situasjonen blitt bare verre og verre.
De om lag 1700 innbyggerne som er igjen, har lenge lidd under stor mangel på både mat, rent vann og medisiner. Fredag kunngjorde Det hvite hus at USAs førstedame Melania Trump hadde meglet fram en våpenhvile for byen, hvorpå både Ukraina og Russland bekreftet avtalen.
Peker på hverandre
Ukraina har anklaget russerne for å hindre innbyggerne i å ta seg ut av byen og for å hindre at nødhjelp kommer inn.
Mandag rettet Russlands forsvarsdepartement skytset tilbake mot Ukraina og hevdet at byen i forrige uke ble utsatt for 18 ukrainske artilleriangrep og 120 droneangrep, noe som ifølge russerne hindrer både evakuering og nødhjelpsleveranser.
Nyhetsbyrået Reuters har ikke kunnet verifisere opplysningene, og mandag formiddag hadde Ukraina ennå ikke kommentert påstandene.
Våpenhvilen i Olesjky er kun midlertidig og skal etter planen tre i kraft tirsdag klokka 2.00 norsk tid. Byen ligger ikke langt fra storbyen Kherson, men på andre siden av elven Dnipro. Før krigen hadde den om lag 24.000 innbyggere. I dag er kun en brøkdel igjen, hvorav 35 er barn, ifølge FN.
Isolert etter at demning ble sprengt
Etter at den store Kakhovka-demningen i Kherson ble sprengt i 2023 og områdene rundt ble oversvømmet, har byen stort sett vært uten rennende vann, strøm, gass og sentralfyring.
Med krigens gang har den humanitære krisen blitt stadig verre, og i midten av fjoråret var det ikke lenger mulig å levere nye forsyninger til byen ettersom den sto i konstant fare for å bli rammet av droneangrep.
Byen er lett å nå både for russiske og ukrainske droner.
I mai i år ble situasjonen enda verre, ifølge innbyggere som Reuters har snakket med.
Ingen tro på våpenhvile
Vitalij, en ukrainer som flyktet fra byen for seks uker siden sammen med sin kone og 13 år gamle sønn, har liten tro på våpenhvileavtalen.
– Når det gjelder våpenhvilen, er jeg svært skeptisk til alt dette. Jeg har stor respekt for Melania Trump, men hun har ingen innflytelse over diktatoren Putin, sier han i et intervju med Reuters.
Ifølge Vitalij er det stort sett eldre og syke som er igjen i byen, og de vil ha store problemer med å flytte på seg. Veien nordover fra byen er blokkert av elva Dnipro, og enkelte innbyggere har gått 20 kilometer til fots til nabolandsbyen Radensk for å skaffe mat og vann. Veien har fått kallenavnet «dødsveien» ettersom den er minelagt, samtidig som det sirkler droner i luften.
Fryktet å dø av sult
Vitalij er nå tilbake i Ukraina etter en svært krevende reise via Russland og Belarus, men familien måtte vekk, ellers ville de sultet i hjel, mener han. Han vil kun oppgi fornavnet sitt ettersom han fortsatt har familie i russiskokkuperte områder.
Tidligere mandag oppga Russland at våpenhvileavtalen i Olesjky kan fungere som et eksempel til etterfølgelse for lignende lokale våpenhviler. Men Kreml understreker at de kun vil gå med på våpenhvile av humanitære årsaker, og at de ikke har noen planer om å trappe ned angrepene mot Ukraina.
(©NTB)
