Sjøørreten gjør comeback i Karmøy-bekkene

Frivillige, kommunen og fagmiljøer har i flere år jobbet for å bedre forholdene for sjøørret og laks i bekkene på Karmøy. Nå begynner tiltakene å gi tydelige resultater.

Natur: I flere bekker på Karmøy er det gjennomført omfattende tiltak for å styrke fiskebestandene. Bare denne sommeren er elvemusling sikret i Blikshavnbekken, gjeddeterskel etablert i Årvollsåna på Åkra og gyteområder restaurert på Brekke.

Det er også ryddet i bekkene på Stokkastrand og Blikshavn. I Årvollsåna registreres det nå årsyngel av både sjøørret og laks gjennom hele bekken.

– Det utføres et formidabelt arbeid for å renske og styrke fiskebestanden i kommunen vår, sier naturforvalter Peder Christiansen.

Mest fisk på 30 år

Ifølge frivillige i Sjøørretprosjekt Karmøy har de ikke sett så mye fisk i Årvollsåna på rundt 30 år.

Både småfisk og gytebestand skal ha økt kraftig. Bunnen i åna er harvet for å fjerne finstoff og vannplanter, og det er lagt ut stein som gir fisken bedre skjul.

I tillegg er det lagt ut to tonn gytegrus for å etablere flere egnede gyteplasser.

Frivillige mener arbeidet i bekkene har bidratt til mer sjøørret langs hele vestsiden av Karmøy.

Ny terskel skal stoppe gjedda

Et av de viktigste tiltakene i Årvollsåna er en ny gjeddeterskel.

Kartlegging utført av Biota Naturkompetanse i 2023 pekte på et oppvandringshinder for gjedde som et viktig tiltak for å styrke produksjonen av ung laks og ørret.

NORCE har utarbeidet løsningen. Terskelen skal være konstruert slik at laks og ørret kan passere, mens gjedda blir stoppet.

Samtidig fortsetter utfiskingen av gjedde i Tjøsvollsvatnet og Heiavatnet.

Tar vare på sjelden elvemusling

Også Blikshavnbekken har fått omfattende opprusting.

Bekken har svært god vannkvalitet og huser en bestand av den sjeldne elvemuslingen, som bare finnes noen få steder på Haugalandet.

Ett voksent individ kan filtrere rundt 50 liter vann i døgnet.

Under arbeidet er muslingen håndtert skånsomt, samtidig som rusk, gamle steinforbygninger og kulvertrør er fjernet. Det er også lagt ut nye steingrupper på det kommunale friområdet.

Tiltakene de siste årene er finansiert av Miljødirektoratet og Rogaland fylkeskommune, med bidrag fra frivillige, grunneiere, vannområdekoordinator og kommunens egne fagfolk.